I månedene før jul ble Morgenbladets spalter varme av diskusjonen om terapeutenes rolle i våre kjærlighetsliv. Professor og psykoanalytiker Siri Gullestad, og flere med henne, utgir bøker om kjødets lyst og behovet for en trygg havn ,og om hvordan finne fred i krysningen mellom disse kreftene. Karin Gundersen og Christian Refsum, begge professorer i litteratur, har kritisert det de mener er psykologenes reduserende språk og perspektiv på våre vondeste og skjønneste opplevelser, som vi så ofte leser om i nettopp skjønnlitteraturen.
Terapeutene har på sin side den erfaring at de har lyttet til folk, time etter time, gråte og klage over at lysten ikke retter seg mot riktig menneske. Bøkene forfattet av terapeutene og kritikken fra litteraturviterne ender opp med at vi står overfor spørsmålet: Hva er kjærlighet, egentlig? Og hvem gir oss det beste svaret, psykologien eller litteraturen?
Morgenbladet har invitert to av de som har deltatt i ordskiftet til å svare på dette, psykoanalytiker og professor Siri Gullestad og oversetter og professor Karin Gundersen.