Hei forskere! Jeg digger denne spalta, men det slår meg at det sjelden formidles forskning fra kjernefeltet til dere yngre forskere. Derfor vil jeg gjerne vite: Hva er de siste fremskrittene innenfor ditt fagfelt, og hva betyr denne kunnskapen for samfunnet vårt? Hilsen AYF-fan
Har du spørsmål til forskerne? Send e-post til ukens@morgenbladet.no.
Nils Hallvard Korsvoll, religionshistoriker
For ein invitasjon! Vener og familie har for lengst lært seg å styre unna slike opne spørsmål om forskinga mi, så då eg såg spørsmålet ditt, var det berre å olboge seg fram for å fortelje nettopp deg, heldige lesar, siste nytt om magiske skåler frå Irak:
Dei magiske skålene er ein type amulett som vart brukt i Irak omkring år 500. Dei er av keramikk og har eit formular eller bøn som bed om noko, som oftast vern mot sjukdom, naud og vonde krefter. Dei har vore forska på sidan 1850, som døme på folketru og religionsblanding i tidleg mellomalder i Midtausten.
Men kor skal eg byrje på alt som er nytt? Eitt viktig framsteg er at mange av desse skålene, som er rundt omkring i verda i ulike museum, no er presentert i digitale katalogar tilgjengeleg på nettet, som gjer samanlikning og studiar mykje enklare for mange fleire.
Eit anna viktig utviklingstrekk er at fleire forskarforeiningar og tidsskrift stiller krav om at skåler, og anna historisk materiale som blir forska på, har ei kjend eigarhistorie. Altfor lenge har vestlege samlingar og forskarar tatt imot og arbeidd med historiske gjenstandar som er smugla ut av land som Irak og ofte plyndra frå viktige, arkeologiske punkt.
Dette siste er eit steg i retning meir etisk forsvarlege forskingspraksisar, medan dei nye digitale reiskapane har ført til nye studiar med større kjeldetilfang, som mellom anna har funne fleire spor etter konkrete familiestrukturar og religiøse leiarar som lefla med magi.
Denne nye kunnskapen nyanserer bileta våre av historia. Dette er viktig i ei tid der stadig fleire viser tilbake til fortida som eit ideal dei gjerne vil tilbake til, då menn var menn, kvinner kvinner, og Gud var Gud. Meir kunnskap om dei magiske skålene syner at fortida var like kompleks som notida, og kan vere med på å avvise (fantasi)bileta til moderne fundamentalistar.
Natalia Kucirkova, leseforsker
Jeg forsker på barns lesing, og mitt siste prosjekt handler om duftbøker. Duft gir unik informasjon om miljøet, skaper nysgjerrighet, engasjement og aktiverer minnene. Barnehagene kan skape opplevelser for barn som engasjerer alle deres sanser, og på den måten dra nytte av alt det sensoriske aktiviteter gir i form av glede, mental velvære, utvikling av forståelse og selvuttrykk.
Men duftens betydning i barns læring forsømmes. Vårt prosjekt er det første prosjektet som undersøker den pedagogiske verdien av lukt i barns læring – med fokus på lesing.
---
Ukens spørsmål
Noen ganger virker det som en får helt ulike svar fra forskere avhengig av hva slags forskere en spør. For å sette galskapen i et tverrfaglig system vil vi i denne spalten stille det samme spørsmålet til tre medlemmer av Akademiet for yngre forskere, fra ulike fagdisipliner. Flere spørsmål – og ikke minst svar – finner du her.
---
Vi begynte med en offentlig utstilling på Vitenfabrikken i Sandnes hvor barn kunne «lukte seg frem» i historien Tre Små Griser. Barn gikk gjennom fem ulike sensoriske stasjoner som hadde spesialdesignede luktebokser med lukt knyttet til historien. Vi intervjuet barn og inkorporerte deres preferanser i utformingen av en bok med integrerte lukter.
Vi gjennomførte også en nasjonal undersøkelse av foreldres syn på betydningen av lukt i barnas lesing. Det er kanskje ikke overraskende at de fleste foreldre ikke hadde tenkt på lukter i lesingen før, og beskrev lukten som enten positiv eller negativ.
Vi håper at prosjektet vårt kan øke bevisstheten om de ulike nyansene og fasettene av dufter i lesing og livet mer generelt.
Siddharth Sareen, forsker på energiomstilling
Tverrfaglige forskere vil være enige med meg i at det å bli spurt om sitt kjernefelt er utfordrende! Jeg har definert mitt kjernefelt til å være styring av energiomstilling. For et tiår siden var det svært få samfunnsvitere som tenkte på dette. Nå er det blitt et av de mest dynamiske feltene innen både forskning og offentlig debatt.
Hvordan tar vi beslutninger om energiomstilling til et lavutslippsamfunn? De fleste av disse avgjørelsene handler om fordelingen av goder og byrder. Men alle handler om jordens fremtid og vårt eget velvære. Hvis vi ikke bestemmer oss for å aktivere lavutslippssamfunnet, taper alle fordi jorden vår ikke vil være i stand til å støtte livet slik vi kjenner det.
En av de viktigste tingene som er anerkjent på dette feltet, er at noen mektige interessenter drar nytte av å bremse endringen. Disse kalles de etablerte. De tjener penger på fossilt brensel, og prøver å forlenge samfunnets avhengighet av dem. Dette skader oss som samfunn, men gjør at overskuddet til de etablerte varer lenger. Det har blitt klart at vi ikke kan stole på at disse etablerte vil bidra til overgangen til en bedre energifremtid. Vi må gjøre det på tross av dem.
En kul utvikling på 2010-tallet var at fornybare energikilder ble billigere enn fossilt brensel. Hvert år på 2020-tallet tilføres mer solenergi enn noen annen energikilde globalt! Er ikke det kult?
Ettersom flere og flere land investerer i fornybare energisystemer, er et av de spennende forskningsområdene innen mitt felt energifleksibilitet. Dette betyr å kunne flytte energiforsyning og etterspørsel frem og tilbake i tid, for å balansere dem på en måte som holder systemet stabilt. Mange nye energilagringsløsninger dukker opp. Vi trenger disse når vi går over til energisystemer med solkraft, vindkraft og vannkraft. Beslutningstakere har mye å gjøre for å muliggjøre en bærekraftig og rettferdig energiomstilling. Det haster!