Ukens spørsmål: Hva er en utbredt myte eller bestemt tanke folk ofte har om ditt forskningsfelt?
Har du spørsmål til forskerne? Send e-post til ukens@morgenbladet.no.
Erik Sveberg Dietrichs, lege
Det er høst. Bladene blir tatt med vindkastene og kastet ubarmhjertig ned i bakken fra løvtrær som er i ferd med å skifte farge. Inne på sofaen ligger du med høyhalset genser, rennende nese og en stabel brukte papirlommetørklær. Du er sylte forkjølet. Hele tilværelsen er deprimerende og du vil ha en slutt på lidelsene, men hva kan du gjøre?
Jeg forsker på legemiddelbehandling, riktignok mot mer alvorlige lidelser enn forkjølelse, men jeg skulle så gjerne gitt deg et svar likevel. Forkjølelse er noe herk.
Hjelper hvitløk? Mange tror nok det. Adskillige idrettsutøvere har stått frem i mediene med sine metoder. Ved å «gurgle whisky og spise hvitløk» kan man bli klar til VM (til tross for at det fortsatt renner litt snørr). På Tiktok putter haugevis av forkjølede mennesker hvitløksfedd i neseborene og filmer seg selv.
Forkjølelse skyldes virus i øvre luftveier. Noen hoster i din retning på T-banen og vips så er du smittet. Seriøse forskere har undersøkt om hvitløk kan hjelpe. 146 frivillige ble fulgt i tre måneder. Halvparten fikk en sukkerpille og den andre halvparten fikk en kapsel med hvitløk. Faktisk var det færre som ble forkjølet i hvitløksgruppa, men resultatene er usikre og de ble plaget av bivirkninger. Eller var det kanskje omgivelsene som ble plaget? Ubehagelig lukt var et vanlig problem.
En annen og vanlig myte kan ha mer alvorlige følger. Det er nemlig ikke uvanlig å gå til fastlegen og forlange antibiotika. Snørret renner og du har piggtråd i halsen. Etter å ha fått en antibiotikakur av en ettergivende lege, blir du frisk. Konklusjonen er grei, medisinen har virket. Men har den egentlig det? Forkjølelse går over av seg selv etter om lag én uke. Du er altså i ferd med å bli bedre når du henter ut antibiotika på apoteket. Medisinen har ingen positiv effekt, antibiotika virker mot bakterier, ikke virus. Det er kroppens immunforsvar som har ordnet opp.
Det er fortsatt for mange av oss som får antibiotika mot forkjølelse og andre virusinfeksjoner. Jo mer antibiotika vi bruker, jo bedre lærer bakteriene å forsvare seg. De blir resistente. Sykdommer som vi nå har god behandling mot, blir dødelige når medisinene ikke lenger virker. Her har både du og jeg et viktig ansvar. Vi må velge riktig myte. Ikke gå til legen og krev antibiotika når du har en lett forkjølelse, spis heller hvitløk. Du blir sannsynligvis ikke fortere frisk, men lager heller ikke antibiotikaresistente bakterier.
Anders Kvellestad, fysiker
Er alt som eksisterer, kun elementærpartikler i bevegelse? En antagelse jeg ofte møter, er at partikkelfysikken, mitt forskningsfelt, går hånd i hånd med et veldig reduksjonistisk verdensbilde. Men, om man har fulgt med i fysikktimen de siste hundre årene, er det ikke åpenbart at partikkelfysikken støtter et legokloss-bilde av virkeligheten.
---
Ukens spørsmål
Noen ganger virker det som en får helt ulike svar fra forskere avhengig av hva slags forskere en spør. For å sette galskapen i et tverrfaglig system stiller vi i denne spalten det samme spørsmålet til tre medlemmer av Akademiet for yngre forskere, fra ulike fagdisipliner. Flere spørsmål – og ikke minst svar – finner du her.
---
Partikkelfysikk bygger på kvantefysikk – en radikal, ny gren av fysikkfaget utviklet tidlig på 1900-tallet. Rent empirisk er kvantefysikken en braksuksess. Men hva betyr den? I kvantefysikken er det overraskende vanskelig å forstå nøyaktig hva de matematiske formlene forteller oss om virkeligheten. Dette er kvantefysikkens tolkningsproblem, og etter hundre år med kvantefysikk er vi stadig veldig usikre på hva det beste svaret er.
Det finnes en rekke ulike «kvantetolkninger» og de er alle merkelige, bare på ulike måter. Vi kan dele tolkningene inn i to hovedgrupper: Den første gruppen tolkninger anser fysikkens ligninger som en nokså «bokstavelig» beskrivelse av universet i seg selv. Litt flåsete sagt: Disse tolkningene leser matematikken slik en kreasjonist leser Første Mosebok. (I denne gruppen finner vi blant annet pilotbølgetolkningen og den Hollywood-vennlige mange verdener-tolkningen.)
Den andre gruppen tolkninger sier at kvantefysikkens ligninger ikke beskriver «das Ding an sich». Her handler ligningene heller om vår grad av informasjon/forventning om hva vi vil observere dersom vi pirker borti universet – enten denne «pirkingen» består i å kollidere protoner på Cern, titte ut i verdensrommet, eller noe helt annet. For å parafrasere et litt kronglete Niels Bohr-sitat: Vår beskrivelse av naturen handler ikke om fenomenene i seg selv, men om å kartlegge sammenhenger mellom våre mangfoldige opplevelser. (Den «ortodokse» København-tolkningen, Carlo Rovellis relasjonelle tolkning og den radikale kvantebayesianismen hører alle hjemme i denne kategorien tolkninger.)
Så, tyder partikkelfysikken på at verden bare er elementærpartikler i bevegelse? Kanskje, men det forutsetter til en viss grad at du gambler på en av de «bokstavelige» tolkningene av kvantefysikken.
Om du derimot setter pengene på en mer Bohrsk kvantetolkning, kan partikkelfysikken se mindre reduksjonistisk ut. For kanskje partikkelfysikk bare handler om et fellestrekk ved alt det fysiske? At alle biter av den fysiske virkeligheten har det til felles at dersom vi pirker borti det på kort nok lengdeskala, så vil responsen vi observerer alltid være av typen elektron, kvark, foton eller noe annet snacks fra partikkelfysikkens lille godtepose?
Uansett hva du har mest tro på, kjære leser, så viser kvantefysikkens tolkningsproblem at noen veldig ulike fortellinger om virkeligheten alle kan være like kompatible med fysikkens ligninger og måleresultater. Og hvor spennende er ikke det, at naturvitenskapens mest presise teori samtidig er vår dårligst forståtte teori?
Nora Elise Hesby Mathé, samfunnsfagdidaktiker og lærerutdanner
Skolen spiller en stor og viktig rolle i alles liv. Dette betyr at de fleste voksne har lang erfaring med skole og undervisning – i elevrollen og mange i foreldrerollen. Noen av oss fortsetter i skoleverket som assistenter, lærere, ledere og så videre. Disse erfaringene gjør at de fleste har grunnlag for å mene mye om skolen. En svært positiv side ved dette er at det er mye engasjement for det som skjer i skolen.
For min del er forskningen motivert av et ønske om at dagens og fremtidens barn og unge (ofte omtalt som elever) skal ha en best mulig opplevelse av årene i skolen. Det inkluderer å lære, bli inspirert, nysgjerrig, fascinert, utfordret og kanskje provosert, oppleve mestring og bli tatt på alvor.
Læreren er helt avgjørende for elevenes utdanning. Forskning er derfor viktig fordi den gir kunnskap om de vilkårene som bidrar til best mulig undervisning. I Educate-prosjektet kombinerer vi videoobservasjoner av undervisning, lærerlogger og -intervjuer og elevspørreskjema for å få et mest mulig helhetlig inntrykk av hva som skjer i norske klasserom etter innføring av nye læreplaner i 2020. I Quint samler vi videoobservasjoner av undervisning og elevspørreskjema i de nordiske landene for å se etter fellestrekk og forskjeller i nordiske skoler.
Slik kunnskap bidrar blant annet til forskningsbasert lærerutdanning av høy kvalitet, til de som former utdanningspolitikken og til utvikling i fagfeltet.
Hvordan er alt dette et svar på det spørsmålet som ble sendt inn? Vel, la oss si det slik: Mange har meninger om skolen – og det er bra! Det er bra når folk med ulike erfaringer og innsikter går i dialog med den hensikt å gjøre skolen bedre. Og ettersom folks erfaringer, verdier og interesser varierer, er det ikke noe rart at det er mange sterke syn på hvordan skolen bør være.
Men. I mediebildet er det ofte de negative eksemplene som får oppmerksomhet og det tegnes et lite attraktivt bilde av læreryrket. Samtidig er søkningen til lærerutdanningene synkende. Dette bekymrer meg som skoleforsker, lærerutdanner og tidligere lærer – for jeg vet at det er så mye givende ved læreryrket og at det skjer veldig mye godt arbeid i norske klasserom.
Som skoleforsker ønsker jeg å bidra med et blikk basert på flere perspektiver ved å samle kunnskap om elevperspektivet og lærerperspektivet og ved å bruke forskerperspektivet. Selv om skole er noe alle har erfaring med, trenger vi kunnskap om undervisning basert på systematisk forskning over tid og i mange klasserom som får frem kompleksitetene i skolehverdagen.