Kommentar

Og nå: Undervisning

Undervisning og formidling til en bredere offentlighet er noe av det minst prestisjefylte norske akademikere kan gjøre.

Et slående bilde, en god metafor eller bare en helt egen tilstedeværelse? I de mange minneordene om antropologen Fredrik Barth, som ble begravet nylig, var det mange som trakk frem egne og andres beskrivelser av undervisningen hans. Barth hadde den sjeldne evnen å trollbinde en forsamling og gjøre en forelesningsrekke til en begivenhet studentene husket resten av livet.

Undervisning og formidling til en bredere offentlighet er noe av det minst prestisjefylte norske akademikere kan gjøre, noe som uttrykkes presist gjennom uttrykket «forskningsfri og undervisningsplikt». For unge forskere med ambisjoner om fast ansettelse og karriere er det eneste rasjonelle å sanke poeng gjennom publisering i internasjonale fagfellevurderte tidsskrifter. For å bøte på det åpenbare misforholdet, utdeles det stadig priser for beste foreleser ved de ulike forsknings- og undervisningsstedene. Sentre for fremragende undervisning er under etablering.

---

NOMINER DIN FAVORITT

Gå inn på morgenbladet.no/­fantastiskeformidlere 
Alle kan nominere: studenter, kolleger og andre.

Samme sted kan du også lese ­andres nominasjoner, stemme frem kandidater og dele nominasjonene videre. Fristen for å nominere er 15. april.

---

I 2012 fant Morgenbladet frem til de ti mest fremragende forskerne under førti. Nå vil vi finne og presentere ti fantastiske undervisere. Å bedømme forskning er lettere enn å bedømme undervisning fordi det allerede finnes en slags objektive kriterier for å måle forskning: publisering, fagfellevurderinger, publiseringsnivåer. For undervisningens del finnes det ingenting sånt, men det gjør den vel hverken mer eller mindre objektiv i seg selv? God undervisning kan muligens bedømmes ved å måle frafallsprosenten på det aktuelle kurset, men det ville ikke være rettferdig overfor dem som faktisk klarer å begeistre og inspirere store deler av et fullsatt auditorium. Vi har ikke satt noen aldersgrense denne gangen, men en forutsetning for nominasjonene må være at kandidaten faktisk underviser. Vi forventer ikke å finne den nye Fredrik Barth, fordi idealene for god undervisning i høyere utdanning også har forandret seg. Studentene har helt andre forventninger til og forestillinger om professorrollen i dag enn for førti år siden.

En god foreleser går gjennom pensum på en måte som gir ryddige notater. En fremragende formidler forholder seg til pensum, og tilfører noe mer enn det som alle i prinsippet kan lese seg til på egenhånd. Fantastiske formidlere som også produserer forskning på høyt nivå, har alltid hatt stjernestatus i akademia. Hvis man spør en tilfeldig gruppe av dagens studenter hva som er god undervisning, er tilgjengelighet et viktig stikkord. Studentene vil ha svar når de henvender seg, på e-post eller Facebook eller i pausen under seminaret. De mest populære foreleserne er dem som tar seg tid og virkelig er til stede for studentene.

Hva er god undervisning? Morgenbladet ønsker å vise frem bredden i undervisningen som foregår over hele landet. Nominasjonen er derfor åpen. Vi har også denne gangen nedsatt en jury (se motsatt side), som vil foreta den endelige utvelgelsen. Hensikten med initiativet er å gi dem og oss en anledning til å diskutere undervisning i ulike fag og ulike sjangere. Å forelese for 900 ex. phil.-studenter eller 300 bachelorstudenter i et auditorium er noe helt annet enn å undervise 20 studenter i et grupperom. Å sammenligne undervisning i ingeniørfag og filosofi kan virke urimelig. Men begrunnelsene kan i beste fall fortelle noe allment om undervisning på tvers av faglige og strukturelle skillelinjer. I verste fall får vi en ren popularitetsmønstring. Hvor interessant dette blir, er opp til dere som nominerer. Hva er det din kandidat gjør, med hvilke midler? Hvorfor fungerer ­akkurat dette så godt?

Mer fra Kommentar