---
KJØNNSLIV
Kjønnsliv er en spalte om kultur og biologi, feminisme og anti-feminisme, kjærlighet og kjærlighetskamp.
Spaltistene er Marianne Nordli, Eline Lund Fjæren, Nazish Sbeen Khan, Kyrre Watne og Hannah Helseth.
---
En liten disclaimer til engstelige foreldre der ute: Unge mennesker har ikke mer sex nå enn før (dersom man definerer sex som samleie.) Det var heller ikke min generasjon som fant opp konseptet uforpliktende sex.
Det som derimot har forandret seg, er at når et forhold faktisk oppstår, begynner det oftere med sex enn med noe annet. Sex er, istedenfor å være et produkt av intimitet, blitt intimitetens forløper, og i noen tilfeller: dens erstatter. Det er dette som menes med «hookup-kultur.»
I boken Girls & Sex – Navigating the Complicated New Landscape fra 2016, tegner den amerikanske journalisten Peggy Orenstein et bilde av det nye seksuelle landskapet mennesker i ung, voksen alder befinner seg i. Orenstein intervjuet om lag sytti amerikanske high school- og collegejenter, samt en rekke psykologer og eksperter, om unge jenters seksuelle liv.
Det jentene forteller Orenstein, er gjenkjennelig. En av dem skryter av sin evne til å ha «sex like a guy» – altså følelsesløst, uten forpliktelser. Flere av jentene påstår at de er simpelthen for «busy» til å inngå en kjærlighetsrelasjon. De opplever det som frigjørende å ligge rundt, at det gir dem mulighet og rom til å fokusere på studier, karriere og vennskap fremfor romantisk kjærlighet. Samtidig trenger de ikke gi slipp på sex og nytelse. Er du ikke i stand til dette, er det noe galt med deg – dessuten går du glipp av all moroa. Eller?
Å ville utvikle seg, akademisk eller personlig, er naturligvis en god ambisjon for unge kvinner. Men hvor kommer oppfatningen av at personlig utvikling ikke kan skje innenfor en relasjon? Handler det kanskje mer om frykt – frykten for å føle seg brukt eller såret? Eller om makt?
Man skal naturligvis være forsiktig med å idealisere kjærlighetsforhold. Å oppfordre unge kvinner til å utforske seksualitet innenfor likestilte, omsorgsfulle relasjoner er én ting, å insistere på det er noe annet. Selv om mange jenter opplever kjærlighet og trygghet innenfor en relasjon, opplever andre det motsatte.
Men hvorfor er det så lite diskusjon om det å gå gjennom en vond kjærlighetsopplevelse, og lære noe av det? Hvor er historiene om viktigheten av å ta sjanser, selv om du faktisk ender opp med å føle deg brukt, såret? Som en av psykologene Orenstein intervjuer, Leslie Bell, sier det: «It’s like a perversion of relatedness and interdependence – as though for women to participate in a relationship will always mean a loss of self.»
Tidlig voksen alder baserer seg mer på å undertrykke, snarere enn å uttrykke, emosjonell tilhørighet gjennom seksualitet.
Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder tilfeldig sex.
Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder tilfeldig sex. Det kommer nok av flere ting: forventninger om å ha et aktivt sexliv, en mer liberal kultur generelt. Men også alkoholvanene våre spiller en betydelig rolle. «Alcohol is how students signal to one another that the sex they’re having is meaningless», sier en professor i psykologi, Lisa Wade, i Orensteins bok. Men unge mennesker drikker heller ikke mer enn før, faktisk mindre; mengden de drikker ved hver anledning, derimot, har økt, og særlig for jenter. En av studentene Orenstein intervjuer, forteller at det å være edru når man har sex kan gi inntrykk av at man er romantisk interessert i personen: «It’s really uncomfortable.» Å utvikle følelser for noen man ligger med, er ikke en god ting, men et tegn på svakhet, naivitet – en misforståelse av situasjonen. Jentene beskriver hookup-kulturen som frigjørende, likevel virker flere å ha problemer med dens begrensninger.
Og hva med sexen? Er den god? Man skulle tro at utgangspunktet for et uforpliktende engangsligg var gjensidig nytelse. Men et flertall av jentene Orenstein intervjuet, innrømte at de hadde for vane å fake orgasmer. Det var flere grunner til det: De kjedet seg, de var slitne, de opplevde smerter, de ville at kvelden skulle ta slutt. De ville beskytte partnerens ego. Guttene var ikke opptatt av, eller så ikke behovet for å ta seg tid til forspill. Men jentene faket også fordi de ikke ba om, eller kunne ikke be om, det de trengte eller ønsket seg fra en partner.
Hva om jentene forventet av guttene at de, seksuelt, men også emosjonelt, ga like mye som dem selv? Hva om man ble lært opp til at alle seksualpartnere, om de er fremmede eller noen man allerede er intime med, fortjente sjenerøsitet og respekt? Slik jeg ser det, burde ingen av oss finne seg i noe mindre.
Hvorfor er unge kvinner (tilsynelatende) stolte deltagere i en seksuell kultur som ikke gir dem tilfredsstillelse? Jentene forteller om behovet for å bli begjært, for å føle seg attraktive, og at den seksuelle nytelsen i så fall er en bonus. De er bevisste på undertrykningsmekanismer, men opplever at veien fra teori til praksis er lang. Det virker naturlig å spørre seg om jenter virkelig opplever sexlivet sitt som frigjørende, eller nettopp disiplinerende.