Før de to siste dagene er det 80–20 blått, forteller KrF-modellen.

Den svært enkle modellen av hvordan KrF fungerer, som Morgenbladet har bygget, har helt siden dag to gitt Knut Arild Hareide 15 prosent eller lavere sjanse til å få flertall på det ekstraordinære landsmøtet. Nå, når bare fire fylker gjenstår, sier modellen at Hareide har nærmet seg noe etter den forferdelige starten i Rogaland: Nå går venstresiden av med seieren en av fem ganger, mens blått vinner fire av fem ganger.

Altså: ingenting er avgjort! Om vi kunne spille ut denne uken hundre ganger, vil Erna Solberg bli felt i tyve av disse. Det må regnes som stor usikkerhet.

Sånn, det var overskriften. Under dette er det nyttig å grave i detaljene. Vi har per nå valgt 82 «blå» delegater, 76 «røde», pluss Ingunn Karijord fra Møre og Romsdal, som helst vil forbli i opposisjon, og kommer til å stemme blankt om hun må velge mellom rødt og blått. Denne inndelingen antar at de «gule», altså de som helst vil forbli i opposisjon, blir tvunget til å vise sin ekte farge ( cue Cyndi Lauper). Mer om det litt lenger ned.

Det skal velges 32 delegater i de fire siste fylkene: 9 i Akershus, 7 i Oslo, 7 i Vestfold og 8 i Østfold. Takket være Ingunn trengs det nå bare 95 for å få flertall. Blå side trenger altså 13 stemmer.

Modellen har fra starten av antatt at Akershus og Oslo er røde fylker, mens Østfold og Vestfold er blå. Vi kan supplere disse antagelsene med noen stemningsrapporter fra lokalplan. Det finnes en del medierapporter fra lokallagenes møter. Det finnes også en SMS-undersøkelse NRK har gjort blant lokale KrF-folk. Basert på dette er det sannsynlig med et rødt flertall i Akershus, men i Oslo meldes det om at det trolig er svært jevnt. I Østfold tyder også alt på et svært jevnt årsmøte. Fra Vestfold er det litt færre løypemeldinger, men både SMS-undersøkelsen og interne KrF-vurderinger antyder at dette fylkeslaget heller mot blå side.

Et nokså sannsynlig, men «bra for rødt»-scenario er dermed 4–4 i Østfold, 4–3 til rødt i Oslo, 4–3 til blått i Vestfold. Da gjenstår likevel bare to stemmer for blått flertall, og Akershus må i dette scenarioet ende 9–0 eller 8–1 for at rødt skal vinne. Det regner de fleste som svært usannsynlig. 6–3 er to tredels flertall. 8–1 er opp mot nitti prosent flertall. 7–2 er sannsynligvis det beste rød side realistisk kan håpe på i Akershus. Da må de ta en stemme til et sted. Alt dette kan skje, men det er ikke sannsynlig at alt inntreffer.

Et par stygge bugs i koden er blitt fikset, men vi endrer selvsagt ikke logikken i modellen etter at den er publisert. Det ville være å jukse. Til å være en så simplistisk modell, har den prestert overraskende godt. Men det er viktig å huske på at anslagene i modellen er temmelig banale. Modellen antar ganske enkelt at hvilken side fylkeslederen står på, predikerer hvilken side fylkesårsmøtet havner på. Den regner med at fylkesårsmøtene i snitt ender på to tredelers flertall til en av sidene, men at det er ganske mye spredning rundt det snittet – et såkalt standardavvik på 20 prosentpoeng. Dette siste tallet er ikke basert på data i det hele tatt. Vi hadde nemlig ingen data om en slik runde med fylkesmøter.

Vi kan lage en annen modell, der vi gjør andre antagelser. La oss for eksempel ta utgangspunkt i NRKs SMS-undersøkelse. Her er anslagene nærmere midten: 57–43 til blått i Oslo og Vestfold, 50–50 i Østfold og 55–45 rødt i Akershus. Usikkerheten er det ikke lett å si noe saklig om, så vi beholder standardavviket på 20 prosentpoeng. Med denne modellen øker blåtts sjanser til 85 prosent. Om jeg skulle tvinges til å velge en modell, ville jeg nok valgt denne siste. Den inkorporerer ekte data, som burde gjøre den mer robust.

Men det er ikke sikkert at alt dette får noe som helst å si. Et tredje alternativ er å bare forbli i opposisjon.

Jo jevnere det forventede resultatet er, jo verre blir det for partiet å la en av sidene vinne. Det vil nødvendigvis bli et stort nederlag for nesten halve partiet. Om rødt vinner knepent, vil det stilles spørsmål ved legitimiteten til vedtaket, ettersom delegatene på landsmøtet er temmelig skjevt fordelt mellom fylkene, enten man ser på medlemstall eller stemmetall i sist valg. Det vil også skje mot flertallets vilje i tre av KrFs fire viktigste fylker: Hordaland, Rogaland og Agder.

Om høyresiden vinner knepent, vil det også stilles spørsmål ved legitimiteten til vedtaket. Rogaland har som eneste fylkeslag valgt med flertallsvalg. Om de hadde gjort som resten av landet, hadde marginen hoppet åtte stemmer i rødts favør.

Om venstresiden ligger an til å tape, kan de trekke i nødbremsen ved å heller stemme med de «gule» i den første voteringen. Det vil sitte langt inne. Det er den røde fraksjonens leder, partileder Knut Arild Hareide, som har insistert på at det er viktig for partiet å ta et valg nå. Det gjør det vanskeligere for dem å stemme taktisk for det gule alternativet. Men det er grunn til å tro at mange på den tapende siden vil lete med lys og lykte etter et argument som lar dem stemme for det gule uten å tape ansikt. For et rødt eller blått vedtak kan neppe reverseres på mange år. Et gult vedtak er i praksis bare en utsettelse. Se opp for kompromisser og avtaler på bakrommet.