Torsdag morgen kom en lenge varslet avgjørelse fra Nærings- og fiskeridepartementet (NFD): Gruveselskapet Nussir får tillatelse til å utvinne kobber i Kvalsund kommune i Finnmark. Avgjørelsen var ventet, særlig etter at statsminister Erna Solberg i november skrøt av selskapets tålmodighet, ifølge High North News. Da var det gått syv år siden Nussir søkte om konsesjon. Men avgjørelsen er kontroversiell. Den kan føre til vår tids Altaaksjon, 40 år etter de voldsomme protestaksjonene mot vannkraftutbygging i Altaelven, som var startskuddet for en kraftig opprustning av samisk identitet og kampvilje.
«Dette kan bli den nye Altasaken. La oss bare håpe at Erna snur i det vi stopper anleggsmaskinene og ikke må beklage et feilgrep, slik som Gro Harlem Brundtland», skriver Ella Marie Hætta Isaksen i en sms til Morgenbladet torsdag morgen. Isaksen er kjent som vinner av NRK-konkurransen Stjernekamp i fjor høst, hun er samisk og tidligere aktiv i Natur og Ungdom. Hun erklærer at hun er klar til å lenke seg fast for å stoppe Nussir-utbyggingen.
Det endelige vedtaket om å bygge ut Altaelven ble tatt kort etter at Brundtland ble statsminister i 1980. Før det hadde hun som miljøvernminister vært med på å vedta utbygging. I 1989 innrømmet Brundtland at utbyggingen hadde vært unødvendig.
Nussir-vedtaket er særlig kontroversielt fordi selskapet allerede i 2016 fikk tillatelse fra Klima- og miljøverndepartementet til å dumpe avfall fra gruven i Repparfjorden. Ifølge Hætta Isaksen er Norge ett av bare fem land som fortsatt tillater å dumpe gruveavfall i sjøen. Og når statsråd Isaksen sier at «vi er trygge på at deponeringen ikke vil skje med uakseptable virkninger for miljøet og sjømatnæringen», så vifter han med en rød klut foran øynene på både samiske representanter og miljøbevegelsen.
Sametingets president Aili Keskitalo varslet i NRKs nyhetsmorgen torsdag at virkemidlene kan bli tøffe. Hun advarte investorer mot hva de risikerer ved å investere i Nussirs gruvedrift. Det er en indirekte trussel om tiltak som kan ramme investorers omdømme og dermed inntjening.
Gruven skal bygges ut i beiteområdet Fiettar, som brukes i sommerhalvåret og er del av den sirkelen som reinen vandrer igjennom hele året. Næringsministeren sier at Nussir blir pålagt å beskytte reindriften ved for eksempel å stanse driften i kalvingsperioden. Det har åpenbart ikke overbevist reindriftsnæringen og Sametinget, som har protestert hele veien og som nå reagerer kraftig på at konsesjon er innvilget. Departementet selv innrømmer at konsultasjonene med Sametinget ikke førte til noen enighet.
Da Alta-aksjonene pågikk på 1970-tallet, var den samiske befolkningen dårlig organisert. I dag er selvbevisstheten og slagkraften i protestene mye større. Og Norge som stat løper en mye større risiko enn på 1970-tallet. Bilder av lenkegjenger i Kvalsund vil bli vist verden rundt, og vil bidra til å sverte Norges rykte som foregangsland i kampen for miljøet og urfolks rettigheter. Det er en risikosport for Norge, bare se på hva urbefolkningens kamp mot oljerørledningen Keystone gjennom fem delstater i USA, gjør med bildet av USA i verden. Trump-administrasjonen bryr seg ikke om et dårlig rykte internasjonalt, men et lite land som Norge er nødt til å gjøre det.
Røe Isaksen peker på at gruven i Kvalsund vil gi nye arbeidsplasser, noe regionen trenger. Det er en påstand sametingspresidenten bestrider. I et intervju med Morgenbladet nylig, viste hun til at utbyggingen skal skje i nabokommunen til Hammerfest, der Equinors drift av gassfeltet Snøhvit de siste årene har skapt stor vekst og nye arbeidsplasser. Det er derfor ikke et skrikende behov for arbeidsplasser i Kvalsund, argumenterer Keskitalo.
Uansett hva man måtte mene om NFDs nyervervede konsesjon, er det på sin plass å minne om at politikk ikke alltid handler om økonomiske kost-nytte-vurderinger. Det har tjent Norge godt, økonomisk, at vi har hatt forutseende politikere som har våget å gripe inn i naturen, om det så er i Nordsjøen eller i elver landet rundt, for å gi befolkningen strøm og inntekter til å betale våre rause velferdsgoder. Og sant å si er mange av inngrepene foretatt mye mer varsomt enn i de fleste andre land i verden.
Men politikk handler om mer enn økonomi. Det vet selvsagt en smart politiker som Torbjørn Røe Isaksen. Nå risikerer han å bli skyteskiven for en ny generasjon Alta-aksjonister, anført av en annen Isaksen med samisk som morsmål. Det kan bli stygt, og det kan bli ubehagelig for Høyres næringsminister.