Sist søndag publiserte Morgenbladet en kommentar jeg hadde skrevet i den faste spalten min. Denne gangen tok teksten min utgangspunkt i Haddy Njies bearbeidede dagboknotater fra tiden da partneren hennes og Arbeiderpartiets daværende nestleder ble anklaget for flere tilfeller av seksuell trakassering.
Kort tid etter publisering, var imidlertid kommentaren forsvunnet fra Morgenbladets nettsider. Ikke på grunn av en teknisk feil, som flere av dem som forsøkte å finne igjen teksten antok. Men – som jeg senere fikk bekreftet fra Dagens Næringsliv – på grunn av en klage fra Trond Giske selv.
Etter avpubliseringen av teksten, ble jeg kontaktet av Morgenbladets redaksjon. De ønsket at jeg endret ordlyden i kommentaren fra «seksuell trakassering» til blant annet «upassende oppførsel» og «kritikkverdig». Begrunnelsen deres var at de mente at begrepet «seksuell trakassering» er omfattet av likestillingsloven, og at det derfor kun var domfellelse som gjorde at man kunne bruke det direkte. De informerte meg også om at de hadde mottatt en klage som var bakgrunnen for avpubliseringen og behovet de nå så for å endre ordlyden i teksten. Hvem klagen kom fra? Det kunne de ikke oppgi, fortalte de meg.
Svaret mitt til Morgenbladets redaksjon var at jeg var uenig i deres vurdering av trakasseringsbegrepet og tolkning av lovverket. Jeg fortalte dem at jeg opplevde de foreslåtte endringene som tilsløring av faktiske forhold, og at jeg ikke ønsket å endre ordlyden. Morgenbladet endte til slutt opp med å legge til en merknad til kommentaren i stedet, etter råd fra Redaktørforeningen. Der gjentok de noe jeg allerede hadde skrevet i kronikken; at Arbeiderpartiet har konkludert med at Giske har brutt partiets retningslinjer mot seksuell trakassering.
La det være klart: Jeg har aldri påstått at Giske har begått lovbrudd. Arbeiderpartiets konklusjon påstår heller ikke lovbrudd. I Morgenbladet-kommentaren min påpeker jeg, i tillegg til å si hvilke regler Giske har brutt, at Njie avviser at det er seksuell trakassering som har funnet sted. Dette er noe hun har all rett til å mene. Men det betyr ikke at hennes versjon av sannheten er den som skal gjelde for varslerne, Arbeiderpartiet, redaksjoner eller meg som spaltist.
Virkelighetsforståelsen som Njie kommer med i et internt NRK-forum, omtalt i Dagens Næringsliv, er det også etter min mening all grunn til å bestride. Her hevder Njie at anklager om seksuell trakassering medfører anklager om en straffbar handling. Med henvisning til at likestillingsloven forbyr seksuell trakassering uttaler hun blant annet: «Det finnes altså ingen seksuell trakassering som er lovlig, like lite som det finnes underslag eller voldtekt som er lovlig.»
«Seksuell trakassering» er imidlertid en veletablert faglig og akademisk term, også utenfor den juridiske sfæren. Begrepet viser til en form for seksualisert maktutøvelse. I noen tilfeller vil maktutøvelsen kvalifisere som brudd på interne retningslinjer i en organisasjon eller på en arbeidsplass. I tillegg vil den i enkelte tilfeller kunne regnes som ulovlig eller straffbar, i henhold til likestillingsloven, arbeidsmiljøloven eller straffeloven. Å redusere begrepet til en juridisk størrelse som kun kan anvendes i saker med domfellelse – enten dette er i sivilretten eller strafferetten – vitner om mangel på kunnskap. Både om fenomenet, lovverket og rettssystemet.
At Arbeiderpartiet ikke har vurdert lovstridigheten i den seksuelle trakasseringen, noe de også fikk kritikk for av Likestillings- og diskrimineringsombudet for å ikke gjøre, betyr heller ikke at slutningen deres ikke står ved lag. Det er derfor fullstendig legitimt at både redaksjoner og debattanter gjentar Arbeiderpartiets konklusjon; Giske har utført seksuell trakassering. Noe annet er ikke bare uriktig å fremholde, det er også feigt.
Det er selvsagt viktig med rimelige og presise vurderinger av de juridiske og presseetiske aspektene i omtalen av saker som omhandler seksuell trakassering, både generelt og i Giske-saken spesielt. Morgenbladet-redaksjonen har åpenbart også rett til å gjøre vurderinger om hva de vil publisere og ikke.
Samtidig er det bekymringsfullt at Giskes klage på bruken av begrepet «seksuell trakassering» hadde ført frem, om jeg ikke hadde gjort motstand mot redaksjonens forsøk på å få meg til å endre teksten. I mine øyne hadde dette bidratt til en alvorlig omskriving av faktiske forhold og vært et hån mot varslerne.
Og når det gjelder Giskes atferd i denne saken? Vel. For å være en politiker som har som agenda å bygge tillit og gjenvinne makt, er hans forsøk på tilsløring her virkelig alt annet enn tillitsvekkende.