Kommentar

Man kan eie Twitter, men tape verden, skriver Alexander Zlatanos Ibsen

Det er noe litt trist over å se en skikkelse som Elon Musk måtte bale med smålig nettfjas. Dette er mannen som har revolusjonert bankbetaling og elbil-markedet. Nå skal han være nettrollenes debattredaktør.

Elon Musk bruker Twitter som selvrealiserende maktmiddel. Han trenger ikke lenger fantasere om å skape idealsamfunn på Mars når han nå kan sette sine teorier ut i livet på internett. Her kan han praktisere direkte demokrati med nett-avstemninger, avbyråkratisering og pleie den sterkestes rett. Musks masseoppsigelser av ansatte og innføring av betalingstjenester viser at han mener alvor. Sist uke varslet han at plattformen skal slippe inn horder med suspenderte brukere. «Å være på Twitter nå, er å dingle rund i lomma på Musk», skriver Morgenbladets Lena Lindgren. En trøst kan være at det hele ser ut til å gå dårlig, og at problemene tårner seg opp.

Vaskeservanten Musk bar med seg på fleip til sitt nye hovedkvarter («let that sink in»), kunne egentlig passet bedre med det norske uttrykket om at det hele går i vasken. Siden da har annonsører trukket seg, og Twitters nye betalingsløsning for verifikasjon setter selskapet på kollisjonskurs med Apple for avgift på kjøp. Masseoppsigelsene kan gjøre det vanskelig å opprettholde nødvendig vedlikehold av plattformen. For å nevne noe.

Fri fugl

For Musk virker kjøpet av tech-giganten å ha vært tenkt som et slags innlegg i debatten omkring ytringsfrihet. «Free the bird!», tvitret han da han overtok selskapet. Han har – som mange andre – vært kritisk til Twitters retningslinjer for sensurering. Det har så langt blitt mye surr med denne gjenfundne friheten. Musk hadde også så vidt rukket å innta sjefsstolen før han kastet seg inn i det politiske vepsebolet. Han tvitret for eksempel antydninger om at mer snuskete ting enn politikk lå bak angrepet på Paul Pelosi (mannen til Demokratenes Nancy Pelosi). En rekke annonsører har allerede trukket seg. Den nye verifikasjonsløsningen har også ført til en mengde trolling fra frigjorte spøkefugler. Tilsynelatende ekte kontoer av George W. Bush og Tony Blair mimret over Irak-krigen. En rekke ekte-lignende Elon Musk-kontoer har tvitret de merkeligste ting. Pepsi tvitret at «Cola er best.» Listen er lang som en kranglete Twitter-tråd. Den siste episoden av Slates største podkast het helt enkelt «What if Twitter dies?»

.

Det er sjelden man blir fornøyd med et kjøp gjennomført på trass. Musk har hatt lite fint å si om Twitter fra tidligere, og måtte slepes til betalingskassen ved trusler om kontraktsbrudd. Om fuglen nå er satt fri, har han selv flyttet inn i buret – et bur han måtte kjøpe for dobbelt så mye som Teslas årlige inntekter. Om dette var for å bevise et ytringsfrihetspoeng, er det i så fall magert og fryktelig dyrt.

Stjerner og nettroll

Det er noe litt trist over å se en skikkelse som Elon Musk måtte bale med smålig nettfjas. Dette er mannen som i tur har revolusjonert bankbetaling, elbil-markedet og som sier han er i ferd med å erobre planeten Mars med ny raketteknologi. Nå skal han være nettrollenes debattredaktør. Twitter har aldri vært massenes plattform, men en kaotisk tumleplass for alt fra statsledere til humorister eller propaganda-boter. Selskapet er kanskje både litt too big to fail, men også for stort til å endres på kort sikt. Musk har tidligere vært på randen av konkurs, men så kommet tilbake. Kanskje klarer han også å utrette noe viktig med Twitter over tid. Men det ser ikke slik ut foreløpig. Man vinner neppe stjernekampen eller verdensherredømme om man slåss med nettroll.


Mer fra Kommentar