---
Dette er saken
---
– Gratulerer! Norge kan få sitt andre kabinettsspørsmål på en klimasak noensinne. Er det noe å smykke seg med?
– Klimaet er noe det verdt å stille kabinettsspørsmål om, og det er verdt å avbryte budsjettforhandlingene for dette. Men sett fra et klimaperspektiv, og med tanke på Paris-avtalen, er det som blir diskutert i budsjettavtalen en liten fillesak.
– Jeg har hørt at det ikke bare er i Stortinget dramaet utspiller seg, men også i naturen?
– Det har vært mye fokus på Arktis, men det man har sett de siste årene, og som jeg vil si er mye mer foruroligende, er ekstremt høye sommertemperaturer i sørlige strøk – i subtropene i Sør-Europa, og tilsvarende i USA, Australia, en del av Asia og en del av Afrika. Det blir mindre nedbør og mer tørke. Klimasproblemet handler ikke bare om at isen smelter i Arktis, men om at det blir vanskeligere å produsere mat til en økende befolkning.
– Tror du det som skjer i Arktis kan endre premissene for klimadebatten, slik at vi snakker mer om klimaforandringer som noe som faktisk skjer og mindre som om det er en fremtidig mulighet?
– Ja. Klimaforandringer er ikke lenger en teoretisk sak, noe forskerne holder på med. Vi ser det på isen, vi ser det på havet, vegetasjonen, nedbørsendringer, og, som sagt, i økte sommertemperaturer og tørke. De teoretiske fremtidsscenarioene gjelder allerede.
De teoretiske fremtidsscenarioene gjelder allerede.
– Tilbake til Norge. Klimaforskningssenteret Cicero har regnet på hva slags klimakutt man måtte gjort for å imøtekomme Paris-forpliktelsene. De anslår da at man må kutte 800 000 tonn CO2 per år frem til 2030, hvis man skal kutte like mye hvert år. Regjeringens forslag til budsjett beregnes til å innebære kutt på 100 000 tonn. Er Erna Solberg i praksis en klimafornekter?
– Hun er vel en fornekter i den forstand at hun ikke har tatt innover seg hvor store utslippskutt som faktisk må til, og hvor store politiske endringer og vanskelige prioriteringer som trengs for å redusere utslippene tilstrekkelig. Vi skal kutte 40 prosent innen 2030, og det er faktisk bare tre og en halv stortingsperiode til. Man kan ikke fortsette å bare skyve dette foran seg, man må kutte nå.
– «Jeg mener det er tidenes klimabudsjett, det som er lagt frem», sa Erna Solberg da budsjettet ble presentert. Hva tenker du om den påstanden?
– Det er vel kanskje ikke direkte galt, men det er langt fra det som er nødvendig for å få til det grønne skiftet. Det er nok et klimafokus i budsjettet, men det er liksom bare peanøtter i forhold til det som må til. De 800 000 tonnene som skal kuttes hvert år, blir jo nå 800 000 tonn ekstra hvert eneste år.
– Så hvis vi kutter 800 000 i år, på norsk jord, vil det da være slik at vi neste år må finne 800 000 nye tonn, nye måter å kutte på?
– Ja. Til neste år må vi da kutte de samme 800 000 tonnene. Så må vi finne 800 000 nye i tillegg i 2018-budsjettet, og i 2019 enda nye. Hvert år frem til 2030.
– Det vil bli vanskeligere og vanskeligere å kutte hvert år?
– Det kan jo skje ting. Vi kan få teknologi som gjør at det blir lettere eller billigere å ta kuttene senere. Men generelt finner man ofte lavthengende frukt først, sektorer der man raskt kan kutte. Så blir det tyngre etter hvert.
– Dette gir jo noen nye dimensjoner til debatten …
– Ja. Med det i tankene har ikke norske politikere, med et mulig unntak av Venstre, SV og Miljøpartiet De Grønne, tatt innover seg hva som faktisk ligger i Paris-avtalen.
– Cicero sier Venstres alternative statsbudsjett bare innebærer et kutt på 250 000–300 000 tonn CO2?
– Det er heller ikke nok. Det må svært sterke tiltak til. Vi fikk det ikke til i fjor, og hvis man ikke får det til i år må altså utslippskuttene bare bli større i fremtiden.
– Hvordan kan det ha seg at både Høyre og Ap nå skyver på horisonten for å når vi skal ta faktiske kutt – fra 2020 til 2030?
– Personlig synes jeg det er en veldig dårlig idé. Det grønne skiftet kommer, det kommer globalt og i full fart. Jo lenger Norge utsetter å ta de politiske beslutningene som må til, jo dårligere posisjonert blir norsk industri. Hvis resten av Europas industri klarer å få til en overgang til fornybare kilder, så er vi på etterskudd. Men det er store muligheter i Norge også. Et felt vi utmerker oss på er utslippsfri transport til sjøs.
– Hvis du skulle vært klimadiktator i Norge og lage et statsbudsjett som tar klimaendringene på alvor: Hvordan ville da utslippsbudsjettet se ut?
– Da må vi kutte de globale utslippene til null innen 2050, og vi snakker nok også om negative utslipp: Naturen skal absorbere mer CO2 enn det vi slipper ut i siste halvdel av det 21. århundre. Per i dag er det ingen som vet hvordan det skal se ut eller hvordan det skal gjøres. Man kan jo drømme om teknologi som suger CO2 ut av atmosfæren eller om storstilt karbonfangst og -lagring, men i dag virker det som science fiction.
– Er det ikke mulig å tallfeste hva som kreves for ta konsekvensene av Norges klimaforpliktelser?
– Ingen norske politikere vil kunne stenge ned aktiviteten i Nordsjøen i løpet av et år eller i løpet av ti år. Vi må omstille oss så raskt som mulig, men samtidig må jo politikken være bærekraftig, også sosialt og økonomisk. Så jeg er glad jeg ikke er klimadiktator i Norge.
– Onsdag vedtok Opec-landene, verdens største oljekartell, å kutte oljeproduksjonen med 1,2 millioner fat i året, og alle tror oljeprisen nå vil øke. «Dette er som julaften for oss», sa en oljeanalytiker til DN. Tror du dette blir utslagsgivende for norsk klimapolitikk fremover?
– Sett fra Norge er det klart at økte oljepriser gjør det vanskeligere å motivere politikerne til å redusere utslippene for norsk sektor. Men globalt sett tror jeg faktisk at høyere priser på olje og gass, og kanskje også på kull, er en fordel. De fleste land er jo oljeimportører, og det at prisene stiger gjør det mer lønnsomt å bygge ut fornybar energi. Det er bra for kloden.
– Donald Trump sa, da han var i møte med The New York Times, at han hadde en «open mind» til Paris-avtalen. Stabssjef Rence Priebus gikk så ut og sa at Trump fortsatt mener at klimaforskning hovedsakelig er «a bunch of bunk». Han vil også skrote Nasas klimaovervåkning. Hva betyr dette?
– For Paris-avtalen og kloden tror jeg ikke det har så fryktelig mye å si. Amerikanske utslipp går ned mot kun å utgjøre en femdel av de totale utslippene i verden. Og teknologiutviklingen fortsetter for fullt, i veldig stor grad ledet an av Kina. De er størst på solkraftutvikling, vind, vann, elbiler, og så videre, og så videre, og så videre. Globalt skjer det store endringer innen teknologi og energiforsyning, og det vil fortsette uavhengig av hvem som er president i USA. Konsekvensene er nok verst for USA selv. Hvis de, som Norge, forsøker å henge igjen i en tung, forurensende, fossil virkelighet, så kommer de på etterskudd. Men den store styrken med Paris-avtalen var jo at alle land var enige, så hvis USA trekker seg ut, kan man se for seg at også andre land vil trekke seg ut. Da tenker jeg på Russland og en del andre land som har mye tung, forurensende industri.