Reportasje

Fredag 5. juni 2020

Fotoessay: Dagen da tusenvis av demonstranter fylte Oslos gater i kampen mot rasisme.

«Den som tier, den samtykker», «silence is violence», og «du må ikke tåle så vel, den urett som ikke rammer deg selv»: Blant plakatene folk hadde møtt opp med foran Stortinget forrige fredag, formidlet mange et budskap om at fravær eller nøytralitet aldri er et alternativ i møte med maktmisbruk og urettferdighet.

Et forsiktig regn la seg over de mange tusen som denne ettermiddagen kom sammen for å vise solidaritet for ofre for rasistisk motivert politivold i USA og for alle som opplever rasisme i Norge. Demonstrasjonen «We can’t breathe – rettferdighet for George Floyd» var arrangert av organisasjonen Arise og African Student Association ved Universitetet i Oslo.

Det ble bedt om 8 minutter og 46 sekunders stillhet. Mandag 25. mai døde George Floyd som følge av at han ble holdt nede av en politimann, som hadde kneet mot nakken hans, i 8 minutter og 46 sekunder. «I can’t breathe», sa Floyd, de samme ordene Eric Garner sa i 2014, da en politimann la ham i bakken og tok kvelertak på ham. «I can’t breathe» har siden Garners død vært et sentralt slagord for Black Lives Matter-bevegelsen i USA, og har med de siste ukenes demonstrasjoner tiltatt i bruk og styrke.

Appellen til slampoet og forfatter Guro Sibeko foran Stortinget, som tok form som et dikt, kretset rundt akkurat disse ordene:

– Har du pust, la den bli til en stemme, sa hun, med trykk på hver stavelse.

Det gjorde ikke så mye at høyttaleranlegget ikke var beregnet på folkehavet som omsluttet det. Den samme utålmodigheten, det samme kravet om å ta ansvar for den verdenen en lever i, kunne man føle på uansett hvor man sto i mengden.

Mer fra Reportasje