– Du har forsket på hvordan klasseforskjeller påvirker utdanningsvalg. Hva har du funnet ut?
– Et nytt og overraskende funn i norsk kontekst, er at ungdomsskolen man går på i tiende klasse, har betydning for hva slags linje man velger på videregående: Går man i et kull på en skole hvor det er en høy andel elever med overklassebakgrunn, er sannsynligheten større for at man velger bort yrkesfag til fordel for studieforberedende linjer. Satt på spissen kan man si at overklassebarna trekker medelever vekk fra yrkesfagene.
– Det er med andre ord ikke bare din egen klassebakgrunn og familie som spiller inn når du skal velge karriere, men også medelevers?
– Ja. Det er samtidig viktig å fremheve at familie og foreldre fortsatt har en større betydning for utdanningsvalgene man tar i livet, enn det den sosiale sammensetningen på skolen har. Men også elever påvirker hverandre. Det tyder på at klassede relasjoner og sosiale nettverk på skolen spiller inn på individuelle valg. Det som er spesielt interessant, er at elevsammensetningen på ungdomsskolen har særlig betydning for utdanningsvalgene til elever med middelklassebakgrunn og arbeiderklassebakgrunn: Disse elevene trekkes i enda større grad vekk fra yrkesfagene dersom de går på en skole med mange overklasseelever.
– Hvorfor er dette viktig å vite?
– For det første vet vi at tidlige utdanningsvalg kan ha stor betydning for senere karriere, og hvordan det går med en person senere i livet. Det er ikke minst et spennende funn i lys av at Norge har et egalitært skolesystem sammenlignet med mange andre land. Vi har ikke eliteskoler eller skolepenger, vi har et godt utviklet yrkesfaglig system og fellesskolen er lagt opp for å virke utjevnende. Likevel ser vi altså at den sosiale sammensetningen i skolegården har betydning for elevers videre veivalg i livet, og at den spiller inn på rekrutteringen til yrkesfag og studieforberedende linjer.
---
Doktoren svarer
Thea Bertnes Strømme disputerte ved Oslomet 25. januar med doktorgradsavhandlingen Educational Decision-Making: The Significance of Class and Context.
---
– Så klassebakgrunnen til klassekameraten din, og den klassede sammensetningen i klassen din, kan påvirke din fremtidige klassemobilitet? Puh!
– Min studie kan ikke si noe om, eller hvordan, dette påvirker sosial mobilitet.
– Men på hvilken måte påvirker «eliteelevene» medelevene til å velge bort yrkesfag?
– I doktorgraden har jeg analysert store mengder data fra norske utdanningsregistre, med informasjon om alle tiendeklassinger i Norge og deres foreldre. Jeg ser slik sett på tendenser i befolkningen og store mønstre i utdanningsvalgene vi tar. Siden dette er statistikk, og jeg ikke har intervjuet elevene, kan ikke studien min forklare hvorfor de handler som de gjør, eller hvordan de selv begrunner valgene. Tradisjonelt sett har akademiske linjer hatt en høyere status enn yrkesfaglige retninger, og en kan tenke seg at dette kan være en del av forklaringen.
– Klasse er et hett og omdiskutert begrep for tiden. Hvordan har du definert hvem av tiendeklassingene som er «overklasse»?
– Jeg har brukt et klasseskjema utviklet av sosiolog Marianne Nordli Hansen og kollegaer. Når jeg bruker «overklasse», innbefatter det ikke nødvendigvis bare at eleven har foreldre med høy økonomisk kapital. Dersom de har foreldre i yrker med mye kulturell kapital, for eksempel topposisjoner i akademia eller i kultursektoren, har jeg også definert eleven som overklasse.
– Nå er utdanningsvalg blitt et eget fag på ungdomsskolen. Her skal elevene «oppnå kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert på elevens ønsker og forutsetninger». Burde funnene dine inngå i læreplanen her?
– He-he, det skader ikke å være bevisste på dem, nei. Det kan være nyttig å være klar over at det er en del sammensatte klasseforutsetninger som styrer de tilsynelatende individuelle karrierevalgene elevene tar.