---
forskningsfronten
HVA
Association of Internet Researchers (AoIR) drøfter nå nye etiske retningslinjer for forskning i sosiale medier.
HVEM
En arbeidsgruppe ledet av Aline Shakti Franzke (Universität Duisburg-Essen), Michael Zimmer (Marquette University), Anja Bechmann (Aarhus Universitet) og Charles Ess (Universitetet i Oslo). De endelige retningslinjene skal vedtas på AoIRs årlige konferanse i oktober.
BETYDNING
AoIRs etiske retningslinjer er førende for forskere verden rundt.
---
Data fra sosiale medier er en gullgruve for forskere. Vi kan analysere valgkampdiskusjoner på Twitter, profilbilder på Facebook og observere gamere i Fortnite, for eksempel for å forstå politisk samhandling, visuell kultur, endringer i talespråk eller gruppedynamikk. Men det er strenge forskningsetiske retningslinjer for hvordan forskere har lov til å gå frem. Association of Internet Researchers har i snart tyve år vært en av de viktigste bidragsyterne til å utvikle forskningsetikk for nye forskningsmuligheter på nettet. Nå drøfter organisasjonen en tredje utgave av etiske retningslinjer, IRE 3.0, som blir et supplement og støtte for våre nasjonale og institusjonelle prinsipper.
Forskning i sosiale medier gjør lettest skade ved at mennesker som oppfattet seg som deltagere i et lukket rom, får sin private informasjon spredd til hele verden, som da en dansk masterstudent publiserte informasjon om 70 000 OkCupid-brukeres profildata – som også omfattet seksuelle preferanser. Noen typer forskning kan også direkte påvirke informantene. Facebooks «emotional contagion experiment» er et kjent eksempel. Det var et internt forskningsprosjekt hvor Facebook viste en halv million brukere litt flere positive poster fra venner, mens en tilsvarende kontrollgruppe fikk se litt flere negative poster fra venner. Forskerne fant at brukernes egne poster ble mer positive eller mer negative etter hvilke poster de var blitt vist. Men hva om noen av brukerne som ble vist negative poster, ble deprimert som resultat, eller kanskje til og med tok livet sitt? Det er det umulig å vite – og det er også umulig for deg og meg å vite om vi var blant informantene, siden Facebook ikke ba om informert samtykke. De er ikke et universitet og får ikke statlig finansiering, og er heller ikke underlagt forskningsetiske krav.
En utfordring med forskning på internett er at man må tenke flerkulturelt. For eksempel beskriver AoIRs retningslinjer norske NESH – Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora – og andre europeiske staters retningslinjer som deontologiske (pliktetikk), hvor menneskets egenverdi står sentralt. Angloamerikanske systemer er mer utilitarianistiske, hvor målet helliger middelet. Vestlige tradisjoner vektlegger individet, mens mange ikke-vestlige og urfolkstradisjoner vektlegger det relasjonelle. Dokumentet har appendikser også om feministisk omsorgsetikk og om det å bruke kommersielle selskapers data.
Den virkelig store utfordringen i dag er hvordan man kan få informert samtykke når man forsker på stordata. Er det nødvendig, ja, er det i det hele tatt mulig å få en million twitterbrukere til å gi informert samtykke for å kunne analysere den politiske debatten i valgkampen? Er det etisk forsvarlig å stole på data som er gitt av en kommersiell tilbyder? Er det innebygde slagsider? Når har forskeren nok data? GDPR krever at man minimerer datainnsamling, men det går imot vanlige måter å forske på stordata på, hvor man leter induktivt etter mønstre i store datamengder fremfor å begynne med en hypotese som i tradisjonell kvantitativ forskning. Når data anonymiseres, hvordan kan forskere være sikre på at dataene er nok anonymisert, og ikke kan reidentifiseres?
AoIRs etiske retningslinjer gir ikke absolutte svar på disse spørsmålene. I stedet prøver dokumentet å gi et grunnlag for at forskere selv kan vurdere etiske spørsmål ved sin forskning, og ta velbegrunnede valg. Som de skriver: Nye etiske utfordringer vil komme raskere enn vi er i stand til å lage nye etiske retningslinjer. Da er det viktigste at vi forskere trener opp vår etiske vurderingsevne.