Tilnærmet søkk borte

---

Klassikeren

Ingvar Ambjørnsen

Pepsikyss

1976

---

Debutbøker er spesielle. De representerer de første skritt på forfatterens litterære løpebane. Bøkene sier i tillegg noe om forfatterens egen personlighet i unge år, som igjen representerer utgangspunktet for litteraturhistorisk analyse.

I tillegg er debutbøker ettertraktet av boksamlere: De representerer ofte sjeldenheter på grunn av små opplag og obskure forlag. De er følgelig vanskelig å få tak i og blir priset deretter.

Noen forfattere har stor suksess allerede fra bok nummer én, andre forfattere har debuter som ble fullstendig neglisjert, og hvor det gikk adskillige år før forfatteren fikk et offentlig ståsted, eksempler er Henrik Ibsen og Knut Hamsun: Både Catilina fra 1850 og Den Gaadefulde fra 1877 representerer store sjeldenheter, og pene komplette eksemplarer prises til i hvert fall kr 150 000.

Vi skal dvele ved debuten til en av våre aller mest sentrale samtidsforfattere, nemlig Ingvar Ambjørnsen. Hans debutbok tar vi sjansen på å utrope som den – uten sammenligning – mest sjeldne debutbok etter krigen.

Det dreier seg om den tilnærmelsesvis uoppdrivelige Pepsikyss. Aldri hørt om den? Det er forståelig – den nevnes normalt ikke i oversikter over Ambjørnsens bøker, men har en nærmest legendarisk kultstatus i samlermiljøer.

Boken ble laget i 1976, da Ingvar Ambjørnsen var 20 år. Han hadde droppet gymnaset i Larvik, og befant seg i Ulvik, hvor han – av alle ting – gikk på gartnerlinje. Han hadde allerede i flere år visst at det var forfatter han ville bli og utga helt på egen hånd en liten 20 siders flis, fem år før han «egentlig» debuterte på Forfatterforlaget med boken 23-salen. Pepsikyss er ene og alene Ambjørnsens verk: Det er ingen opplysninger om forlag, ingen angivelse av trykkeri og intet utgiverår. Den har undertittelen «En samling dikt & strek» og er gjennomillustrert med fin tusj med Ambjørnsens egne tidstypiske psykedeliske tegninger.

Tegningene er opprinnelig i A4-format, Ambjørnsen har deretter limt inn sine prosatekster og forminsket det hele til A5-format. Hele utgivelsen består av ti dikt (ett dikt har samme tittel som boken), noen tegninger/tegneserier og et lite prosastykke, «Fortapt familie». Her finner vi dikt om morfin (Moffe), om politi (Snut 1 og 2) og andre litterære likegyldigheter og bagateller fra den unge Ambjørnsen. Vi tar ikke mye feil når vi sier at forfatteren var rimelig god og stein da han forfattet flere av bidragene. Men boken ble anmeldt – i Gateavisa, selvfølgelig.

Boken kom aldri i bokhandelen. Den ble solgt for kr 3 direkte av forfatteren på gaten og av noen velvillige kommisjonærer. Opplaget på 500 eksemplarer ble ikke på langt nær utsolgt – et meget stort restopplag havnet i en container i Bergen, som Ambjørnsen flyttet til (byen, altså – ikke containeren) etter at Ulvik-oppholdet var avsluttet.

Det må nødvendigvis finnes noen eksemplarer av Pepsikyss rundt omkring i private hyller, men den er totalt blåst fra andrehåndsmarkedet. Den har aldri vært oppført i noen antikvariatskatalog, den har aldri vært solgt på auksjon og den har aldri vært avertert på nettet – den er av en eller annen grunn tilnærmelsesvis søkk borte. Et søk på BibSys gir bare to treff, og de to eksemplarene er ikke til utlån, men av Nasjonalbiblioteket kan man få en xerox-kopi.

Og prisen? Ja, si det – i hvert fall 10 000 kroner, det vil si drøye 330 000 prosent av den opprinnelige prisen. Ett er imidlertid sikkert: Det finnes ikke en eneste norsk aksje som har vært i nærheten av å ha samme prisstigning som en kjøper av Pepsikyss i 1976 i dag har på sin investering på kr 3 i en ung og litt sliten hippieforfatter.

Ambjørnsen kan glede seg over mange sider ved sitt omfattende forfatterskap. Han har siden 1985 levd i selvvalgt eksil i Hamburg med sin tyske kone. Der utviser han en flid, en kreativitet og en produktivitet som den mest vellykkede næringslivsleder kan misunne ham – og samtidig en total likegyldighet for litterære hagefester og annet kjendiseri.

Og det er vel i norsk litteratur bare de ovenfor nevnte Henrik Ibsen og Knut Hamsun som har et forfatterskap som er karakterisert av en så oversett og uanselig debut – og en så sterk etterfølgende litterær og kommersiell suksess?

Hvem skulle trodd det da Pepsikyss i 1976 så dagens lys?