Bøker

– Det ble klart for meg hvor kontroversiell Handke er

Mandag trakk hun seg fra Nobelkomiteen. I dette intervjuet utdyper Gun-Britt Sundström hvorfor. Nobelprisvinner Peter Handke var en av årsakene.

Da Gun-Britt Sundström leste at Peter Handke var for kontroversiell for å møte skolebarn i bydelen Rinkeby i Stockholm, forsto hun omfanget av følelsene som forfatteren vekker. Handke hadde akkurat fått Nobels litteraturpris for 2019. Normalt inviteres vinneren til Rinkebyskolan, der elever møter og leser verk av den utvalgte. Men 11. november uttalte grunnleggeren av prosjektet Nobel i Rinkeby til SVT at de ikke ville utsette barna for demonstrasjonene som sannsynligvis ville følge.

– Det ble klart for meg hvor kontroversiell Handke er som person, sier Gun-Britt Sundström.

Hun er forfatter, oversetter og kritiker – og inntil denne uken var hun også medlem av den eksterne Nobelkomiteen i skandalerammede Svenska Akademien, som utpeker vinneren av Nobels litteraturpris.

– Mange nobelpriser har vært kontroversielle, selv prisen til Bob Dylan, men det har aldri skjedd at komitéledere har gått ut og forsvart prisen i pressen etterpå, sier Sundström.

Mandag trakk hun seg fra komiteen. Hun begrunnet valget med fem korte punkter i Dagens Nyheter. Et av punktene dreiet seg om den østerrikske forfatteren Handke:

«Valget av prisvinneren i 2019 har ikke bare medført valg av et forfatterskap, men er også, innenfor og utenfor Akademien, blitt tolket som en stillingstagen for synet på litteratur som noe som står over ‘politikken’. Den ideologien er ikke min.»

– Hva mente du med dette?

– Det finnes selvfølgelig litteratur som ikke har politiske dimensjoner – noe litteratur er bare lek. Men en litterær pris av Nobelprisens dimensjoner har alltid en slags funksjon i samfunnet. Det er nonsens å fornekte det. Så kan noen mene at Handke er mistolket, misforstått, at han ikke har ment det og det – men for meg betydde det mye da de lot være å invitere ham til Rinkeby. Mange av barna der har foreldre med erfaringer fra krigene på Balkan, sier Sundström.

Handke er særlig omstridt for sitt engasjement for serberne i borgerkrigen i Jugoslavia i 1990-årene. Han har fått kritikk for å bagatellisere folkemordet i Srebrenica i 1995, blant annet fordi han talte i begravelsen til Slobodan Milosevic, den tidligere presidenten i Jugoslavia, som ble tiltalt for folkemord og krigsforbrytelser i menneskerettighetsdomstolen i Haag, men som døde før noen dom falt.

At Handke fikk Nobelprisen i litteratur for 2019, har fått kritikk fra hele verden. Da Handke fikk den norske Ibsenprisen i 2014, vekket tildelingen en av de mest intense kulturdebattene i nyere norsk historie. I et brev til Nobelkomiteen har flere organisasjoner for overlevende etter folkemordet i Srebrenica krevd at Handkes nobelpris annulleres. Det har fått Nobelkomiteen til å forsvare utdelingen offentlig.

– Reaksjonene har vært sterkere og mer følsomme enn jeg tror noen var forberedt på. At det skulle bli reaksjoner, visste man, særlig etter at Handke fikk Ibsenprisen, sier Sundström.

– De som utpeker prisvinneren, må kalkulere inn dette. Man tar alltid hensyn. For eksempel gir man aldri pris til noen av samme nasjonalitet to år på rad. Dette er politiske hensyn.

Da blir også tildelingen til Peter Handke automatisk politisk?

– Ja, jeg vil si at en nobelpris ikke kan være upolitisk i det hele tatt – strengt tatt.

---

Peter Handke

Østerriksk forfatter, født i Kärnten i 1942. Debuterte i 1966 med romanen Vepsene. Fikk samme år sitt gjennombrudd i teatret med stykket Publikumsutskjelling.

Er blitt beskyldt for å bagatellisere folkemordet i Srebrenica i Bosnia i 1995. Besøkte den serbiske nasjonalisten Radovan Karadzic i 1996. Talte i begravelsen til Slobodan Milosevic i 2006.

Tildelt den internasjonale Ibsenprisen 2014 og Nobelprisen i litteratur 2019.

---

Sundström er klar på at hun ikke kan si noe om de interne diskusjonene der komiteen kom frem til Handke som prisvinner. Selv leste hun Handkes roman Målmannens angst ved straffesparkmerket (1971) da den ble utgitt, men hun sier at den ikke gjorde inntrykk. Det siste året har hun lest «en rekke av hans bøker i ulike sjangre», også hans siste utgivelse: Die Obstdiebin (2017).

– Hva synes du om Handkes forfatterskap, uavhengig av politikken og debattene?

– Jeg kjenner at jeg ikke kan prate om det. Sånn er det i enhver litterær jury. Når man har valgt en kandidat, er det ikke god skikk å gå ut og si at man ville ha en annen. Man holder munnen om at man hadde andre meninger. Det må gjelde her også. Hvis man ikke har lyktes som gruppe med å komme frem til felles ståsted, så får man holde dette innenfor familien.

Peter Handke kommenterte selv kritikken mot ham i det østerrikske mediet ORF i oktober, da han sa at ingen av journalistene som samlet seg utenfor hjemmet hans, hadde lest noe av det han har skrevet, og at alle spørsmålene dreiet seg om hvordan verden reagerer: «Reaksjoner på reaksjoner på reaksjoner», uttalte Handke, ifølge The Guardian.

Mer fra Bøker