Ideer

Komposteringen av SV

Karismatikerne i regjerings-SV har fjernet seg fra partiets grunnfjell.

Som et apropos til Askild Matre Aaserød og Maria Berg Reinertsens svært interessante artikkel om «Den store politiske SVekkelsen som har hjemsøkt vårt land», henviser jeg til mine egne profetiske havarirapporter, som de siste fem årene har stått på trykk i blant annet Klassekampen. I disse havarirapportene fremhever jeg at Erik Solheims devise om at «personer betyr alt i politikken», og den tilsvarende satsingen på Kristin Halvorsen som karismatisk leder, har avsondret partiledelsen fra de intellektuelle og sosiale ressursene i medlemsmassen som kunne ha bidratt til å bygge en solid partiorganisasjon og utvikle en kunnskapsbasert systemkritisk politikk.

Forslagene om gps-styrt skattelette for syklister bekrefter inntrykket av SV som et «fjollete påfunnsparti».

Som målstyringskoryféer i Finansdepartementet, Fornyingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet har karismatikerne i regjerings-SV fjernet seg fra partiets grunnfjell i offentlig sektor generelt, og i skolen, høgskolene og universitetene spesielt. I de pedagogiske miljøene rister man oppgitt på hodet av SVs forslag om nattbarnehager for ettåringer og leksefri heldagsskole.

Dette oppfattes som lite gjennomtenkt, og fremstår først og fremst som fordekt tidsklemmepolitikk for småbarnsfamilier på arbeidskjøpernes betingelser. I de helsepolitiske aktivistmiljøene oppfattes SVs forsøk på å skåre på en systemkritikk de ikke selv har vært med å utvikle, som lite troverdig. Forslagene om en «feministisk sykkelpolitikk» og gps-styrt skattelette for syklister bekrefter inntrykket av dagens SV som et «fjollete påfunnsparti». Det er partiledelsens virkelighetsfjerne selvforståelse og tilsvarende fremmedgjorte forestillinger om hva politiske partier skal være, som er det kritiske problemet.

Venstresidens krise krever politisk fornyelse med en skjerpet systemkritikk. Og en slik fornyelse er ikke mulig uten at SV tar et troverdig oppgjør med sin egen rolle som målstyringskoryfeer i regjeringsposisjon, og med det rødgrønne prosjektets forutsetning om å tilsløre EU-tilpasningen og legge EØS-debatten død.

En opptrapping av kampen mot EØS, TTIP og Tisa står i veien for å videreføre det rødgrønne prosjektet, og vice versa. Det er dette forholdet mange på venstresiden vegrer seg mot å ta innover seg, og det er etter min oppfatning medvirkende årsak til den intellektuelle lammelsen som preger diskusjonene om venstresidens krise.

Min egen posisjon er at den tverrfaglige og tverrpolitiske kampen mot målstyringsvanviddet, EØS, TTIP og Tisa ikke kan tolkes som et venstreprosjekt, og at en troverdig alternativ politikk også vil overskride den tradisjonelle høyre-venstre aksen. I en slik kontekst fremstår kompostering av dagens SV som den beste ressursutnyttelsen. Men da må det ryddes et bed hvor denne komposten kan fungere som jordsmonn og næring for mer robuste vekster med en mer intelligent og opplyst fremtidskraft i seg.

Johan Nygaard
Skribent

Mer fra Ideer