Journalist Hanne Østli Jakobsen ble torsdag tildelt ViS-prisen for «fremragende og vederheftig journalistikk om forskning». Prisen deles ut av Vitenskapsakademiet i Stavanger, og består av en plakett og 50 000 kroner. Jakobsen fikk prisen for sitt samlede virke som forskningsjournalist i Morgenbladet gjennom tre år, her skrev hun om alt fra nye forskningsfunn til forskningspolitikk og -debatt, og arbeidsforholdene i akademia. Jakobsen jobber nå i VG. Morgenbladets redaksjon fikk for øvrig prisen i 2013, for sin forskningsjournalistikk.
[ Her finner du sakene Hanne Østli Jakobsen fikk pris for. ]
Juryens begrunnelse
Vitenskapsakademiet i Stavanger (ViS) deler i år ut den nasjonale ViS-prisen for kritisk, innsiktsfull og vederheftig forskningsjournalistikk for syvende år på rad.
Prisen er på 50 000 kroner og er finansiert av avisene Aftenposten, Adresseavisen, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad. Den kan vinnes av en journalist eller en gruppe av journalister som har publisert fremragende og vederheftig journalistikk om forskning de siste fem år. Prisen kan tildeles for et enkeltarbeid som reportasje, intervju eller kommentarartikkel, eller for et lengre forskningsjournalistisk virke. Prisen deles ut hvert år på årsmøtet i Vitenskapsakademiet i Stavanger.
Pressefolk og forskere ved landets forskningsinstitusjoner inviteres til å foreslå kandidater til prisen. ViS-styret deler ut prisen etter forslag fra en jury på fem medlemmer oppnevnt av ViS, avisene som finansierer prisen, Norsk Presseforbund, Norsk pressehistorisk Tidsskrift og en medieforsker. I år har vi mottatt flere gode forslag som alle, liksom tidligere år har vært vurdert av den oppnevnte fagjuryen som består av:
- Professor i journalistikk Harald Hornmoen ved Høgskolen i Oslo og Akershus,
- Sjefredaktør Hilde Sandvik i Broen.xyz,
- Journalist og tidligere sjefredaktør i Stavanger Aftenblad Tom Hetland
- Ansvarlig redaktør Dag Hellesund, På Høyden, Universitetet i Bergen
- Preses, professor emeritus Jan Erik Karlsen har fungert som juryens sekretær.
VIS-prisens formål er å rette oppmerksomheten mot vitenskap og vitenskapens betydning i dagens samfunn. Prisen skal fremme gjensidig forståelse mellom forskning og journalistikk, og virke til at journalister får tid og ressurser til å sette seg inn i vitenskapelige metoder og tenkemåter. ViS-prisen er en fortjent utmerkelse i forskningsjournalistikk. Den er en pris for selvstendig, kritisk, og reflektert journalistisk virksomhet om vitenskap innenfor alle fagfelt. Prisen skal stimulere til diskusjon om forskernes problemstillinger, metoder og resultater, fremme saklig og kunnskapsbasert meningsdannelse, rette oppmerksomhet mot faglig diskusjon og uenighet, og bidra til debatt om bruk og misbruk av forskningsmidler. Pressens særlige ansvar for samfunnskritikk må også gjelde hvordan forskningsbasert viten skapes og brukes. Journalistikken i demokratiske samfunn kan avsløre lettvinte forklaringer og få frem vitenskapelig usikkerhet og uenigheter blant forskere. Ikke minst har pressen en viktig oppgave med hensyn til å stimulere til bred refleksjon omkring vitenskapens rolle i samfunnet.
ViS-prisen 2017 går til journalisten Hanne Østli Jakobsen for en serie artikler over tre år i Morgenbladet med et hovedtema betegnet som:
FORSKNINGENS JANUSANSIKT
Åpenbart har akademisk forskning og formidling både en vakker og en stygg side, og Hanne Østli Jakobsen har vært opptatt av å vise frem begge sider for sine lesere. I Morgenbladets serie om «fantastiske forelesere» har prisvinneren ikke bare funnet frem til stemmene hos disse høyt skattede foreleserne, men også satt søkelyset på undervisningens kår på universitet og høgskole. Dessuten har hun i en rekke artikler avdekket mindre flatterende og ofte kritikkverdige sider ved akademisk kunnskapsproduksjon.
Østli Jakobsen har som forskningsmedarbeider i Morgenbladet vist at hun til fulle mestrer den tradisjonelle forskningsjournalistikken, blant annet med grundige og kunnskapsformidlende reportasjer om thorium, oljeboring og rusmiddelforskning. Men hennes journalistiske virksomhet favner mye bredere. Den tegner et bilde av hele universitets- og høgskolesamfunnet – av den faglige virksomheten, det sosiale livet og politikken. Hennes varemerke er den nysgjerrige, utegående reportasjen, som gir leserne en nærhet til og innsikt i miljøer som for mange kan virke fjerne og eksotiske. Hennes kritiske holdning balanseres av en respekt for menneskene hun møter og en vilje til å la ulike syn og perspektiver komme fram. Det levende språket drar leseren inn i stoffet og gir en opplevelse av å være personlig til stede i auditorium og laboratorium.
Artiklene «Nødrop fra Auditorium 1» og «Med Napoleon og Rousseau» er særlig gode eksempler på Østli Jakobsens journalistiske kvaliteter. Ved å opptre som anonym, lyttende student viser hun hvordan undervisningen og studenthverdagen oppleves nedenfra. Med utgangspunkt i disse inntrykkene går hun videre til et bredt utvalg av kilder for å kartlegge hva som er problemene og utfordringene med undervisningen på norske universiteter og høgskoler. Derfra er det kort vei til utdanningspolitikk, universitetsreformer og målstyringsdebatt, emner som lett kan bli abstrakte og teoretiske, men som i Hanne Østli Jakobsens reportasjer settes i en nær og konkret sammenheng med studentenes og forskernes hverdag.
Det bør også nevnes at hun har fulgt opp reportasjene fra Norge med artikler om den universitetspolitiske sitasjonen i andre nordiske land.
Fagjuryen vil berømme Hanne Østli Jakobsen for et unikt journalistisk arbeid, med selvstendig, kritisk og reflektert blikk på forskningens særpreg, både dens «frontstage» og dens «backstage».
Vitenskapsakademiet i Stavanger slutter seg til fagjuryens bedømmelse og gratulerer prisvinneren og håper at hun med sitt arbeid også har satt et nytt fremtidsspor for den kritiske forskningsjournalistikken i Norge.