Gapestokk, nu vel

---

midt i debatten

Cahtrine Linn Kristiansen
Talsperson for Feministisk Initiativ
Kritisk til at debatt om #metoo og seksuell trakassering vris til å handle om gapestokkultur og mistenksomhet mot kvinner.

---

– Mens #metoo-historiene har vært anonymisert i Norge, har flere menn blitt navngitt i Sverige. Er det så farlig? spør du på Facebook. Hvorfor frykter du ikke en gapestokkultur?

– At vi ikke stoler på kvinner, er internalisert. Derfor blir det kvinner sier om overgrep, møtt med mistenksomhet: Hun snakker ikke sant, overdriver eller har deltatt selv og derfor er delvis skyldig. Jeg reagerte på Hilde Sandviks uttalelser i Aftenposten om at dette er borgervern og sladder, for det virker som hun har mer omsorg for fremtidige mannlige ofre enn kvinner som står frem. I Norge er navngivning et konstruert problem. Vi burde heller fokusere på tiltak. På mange arbeidsplasser har man ingen rutiner for å håndtere trakassering. Et lavterskeltilbud som Likestillings- og diskrimineringsombudet burde kunne håndheve forbudet mot seksuell trakassering, i tillegg til domstolene. Jo flere som kommer frem, jo mindre kan vi si at det ikke er sant. Spesielt når det gjelder menn i maktposisjoner er det viktig at det kommer frem.

– Er det sant som Sandvik sier, at for å oppnå resultater, hjelper det ikke med enkelthistorier?

– Nei, det er historieløst. På 1970-tallet møtte kvinner opp i bevisstgjøringsgrupper og fortalte historier. Flere så at «oi, det er ikke bare jeg som sliter med trakassering eller ikke trives med å gå hjemme». Når kvinner kommer sammen og forteller historier blir det et strukturelt, ikke individuelt problem.

– Kommer ikke disse innvendingene alltid i kjølvannet av slike kampanjer, frykten for gapestokkultur og «hva med menn»?

– Jo, hver gang vi snakker om rettssikkerhet for kvinner, kommer det: hva med rettssikkerhet for menn? Det er en hersketeknikk som avleder diskusjonen. Det er ikke greit å kuppe tråder som er laget av kvinner og handler om kvinners erfaringer. Tenk deg om, hvordan kan jeg isteden støtte? Gapestokkfrykten kommer også fra dem som tenker på overgrep de har begått, og nå skjønner at det kan få konsekvenser.

Jeg vil ikke oppfordre noen til å navngi, fordi det ofte ødelegger saken og kan virke retraumatiserende.

– Advokat Jon Wessel-Aas minnet om at grove beskyldninger anses som ærekrenkelser hvis anklagen ikke kan sannsynliggjøres. Er det likevel verdt det?

– Nei, jeg vil ikke oppfordre noen til å navngi, fordi det ofte ødelegger saken og kan virke retraumatiserende. Det er bedre å snakke med venninner og oppsøke hjelpetiltak.

– Hva med tilfeller der menn ikke kan forsvare seg, og står i fare for å miste jobb og nettverk?

– Gjør de egentlig det? Det ser ikke ut som det får så store konsekvenser. Casey Affleck, Bill Cosby og Woody Allen får fortsette som før. Bill O’Reilly ble sparket, men fikk flere titalls millioner i fallskjerm. Donald Trump ble president!