---
Dette er Logikksjekk
Filosofene Ole Hjortland og Pål Antonsen ved Universitetet i Bergen driver Logikksjekk, en undersøkelse av argumentene i offentlig debatt.
Logikksjekk søker ikke å avsanne påstander, men å vise styrker og svakheter i argumentasjonen, enten konklusjonen er riktig eller ikke.
Logikksjekk bruker redskaper fra logikk, argumentasjonsteori, språkanalyse og retorikk.
---
Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen sier til TV 2 at han ønsker å kutte i barnetrygden. Han er bekymret over at «[e]tniske nordmenn har en fallende fødselskurve», mens «[v]i har ganske store barnefamilier blant innvandrerbefolkningen»:
«Da må man sørge for at barnetrygden først og fremst går de til første barna, og at man fra barn fire og utover får redusert eller stoppes fullstendig.»
Amundsens uttalelser vekket umiddelbart sterke reaksjoner. KrFs familiepolitisk talsmann Geir Jørgen Bekkevold reagerte på utspillet med å si at «[d]ette minner om en form for rasepolitikk» og «statlig familieplanleggingspolitikk som er helt hinsides». Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre fortalte til NRK at argumentasjonen var rasistisk:
«Så forslaget er nå én ting, men begrunnelsen, det det er ledsaget av, og det som kom etterpå om at man skal skille her mellom de som har etnisk norsk bakgrunn og de som ikke har det, det var formålet. Det er jo klart rasistisk.»
Amundsen svarte kritikerne med et motangrep. En snau uke senere skriver han på Facebook at « [n]å tar jeg bladet fra munnen». Ifølge ham «skiller [forslaget] overhodet ikke på mennesker ut fra etnisitet», så «[d]derfor er det uforståelig hvorfor enkelte likevel leser dette inn i mine sitater, annet enn av vrang vilje». I et nytt intervju med TV 2 hevder Amundsen videre at kritikerne forsøker å «tillegge meg meninger jeg overhodet ikke har», mens mediene «leker språkpoliti» og vil «stilne debatten». Heller ikke partifellene som kritiserer ham, slipper unna, for Amundsen «forventer faktisk en unnskyldning».
Svaret fra Amundsen består altså av to hovedpåstander, hvor den første er at journalister og politiske motstandere forsøker å «stilne debatten». På Dagsnytt Atten understreker Amundsen poenget ved å fyre av en ny salve: «motstandere … forsøker å stigmatisere», «man forsøker å stilne, gjennom stigma, viktige samfunnsdebatter», han «blir forsøkt kneblet», men «det finnes ubehagelige sannheter som vi må diskutere, og da må vi faktisk ikke sensurere oss selv».
Som et svar til kritikerne er dette lite mer enn en avledningsmanøver. For det første blir det aldri klart hvilke «viktige samfunnsdebatter» som skal være forsøkt stilnet. Formodentlig er det hverken debatten om barnetrygd eller debatten om innvandring det er snakk om, ettersom begge tema hyppig diskuteres. I tillegg er Amundsen neppe «forsøkt kneblet» når riksdekkende mediene sjenerøst gir ham tid til å fremme sine synspunkt. Det er dermed vanskelig å forstå dette som noe annet enn et velbrukt knep for å grumse til skillet mellom en kritikk av forslaget og et forsøk på å «kneble» Amundsen.
Det er et velbrukt knep for å grumse til skillet mellom en kritikk av forslaget og et forsøk på å knebling.
Amundsens andre påstand er at kritikerne har feiltolket forslaget og tillagt ham meninger han ikke har. For å forstå innvendingen må vi skille mellom to mulige tolkninger av Amundsens forslag:
T1 Barnetrygden til innvandrerfamilier med mer enn tre barn bør reduseres.
T2 Barnetrygden til alle familier med mer enn tre barn bør reduseres.
På Dagsnytt Atten forsikrer Amundsen om at det alltid var T2 han hadde i tankene:
«[E]ndringen i barnetrygden skulle gjelde for samtlige, uavhengig av etnisitet, uavhengig av alle andre forhold. Og det er egentlig for meg relativt uforståelig at noen har valgt å lese det på den måten som du [Espen Aas] antyder».
Feiltolkningen T1 er ifølge Amundsen et resultat av at andre har «vridd og vendt på det gjennom hele denne uken» og fremstilt forslaget som om «endringen skal basere seg på etnisitet». Han nevner aldri hvem som eventuelt skal ha feiltolket ham. Men skulle noen ha kommet til å tro at forslaget var T1, så er det langt fra «uforståelig». I motsetning til det Amundsen sier på Facebook – at det ikke ble formidlet slik av TV 2 – så skriver journalisten i den opprinnelige saken at «Amundsen sier Frp aller helst skulle ha sett at kontantytelser blir knyttet til norsk statsborgerskap, slik at man kunne kuttet barnetrygden helt etter barn tre, bare for innvandrere».
Det er imidlertid en helt annen kritikk som faktisk har vært fremtredende, nemlig at det er argumentasjonen for forslaget – ikke forslaget i seg selv – som er problematisk. Kari Elisabeth Kaski (SV) retter denne kritikken mot Amundsen når hun hevder på Dagsnytt Atten at forslaget ble gitt «en rasistisk begrunnelse».
Merk at dette er den samme kritikken som Støre kommer med. Han vektlegger også at det er «begrunnelsen» som er «rasistisk», fordi den «skal skille … mellom de som har etnisk norsk bakgrunn og de som ikke har det». Unge Høyres Sandra Bruflot er minst like tydelig når hun forklarer til NRK hvorfor hun kaller forslaget «absurd»: «Det er helt uakseptabelt å bruke etnisitet på denne måten som begrunnelse for å gjøre noe med stønader og velferdsordninger.» Kritikken fra partifellene sikter seg inn på samme målskive. Erlend Wiborg (Frp) har «liten sans for begrunnelsen hans, for det lager et skille mellom folk», mens Roy Steffensen kaller det «en forferdelig begrunnelse».
Amundsens forsvar er en hel katalog av avledningsmanøvre.
Amundsen tar altså feil i at denne kritikken er basert på «vrang vilje» og feiltolkning. Tvert imot handler kritikken om argumentasjonen som Amundsen bruker for å nå konklusjonen T2. I det opprinnelige TV2-intervjuet er de tre sentrale premissene i Amundsens resonnement helt eksplisitte:
(1) «Etniske nordmenn har en fallende fødselskurve.»
(2) «Vi har ganske store barnefamilier blant innvandrerbefolkningen.»
(3) «Når de som har høyest fertilitet er ikke-vestlige innvandrere, altså at de har langt mer barneproduksjon enn det etniske nordmenn har, da må man tilpasse barnetrygden deretter.»
Det er åpenbart premiss (3) som er den mest kontroversielle. For den forutsetter både at det er ønskelig med færre fødsler fra ikke-vestlige innvandrere, og at det er legitimt å bruke lovverket for å påvirke demografien i den retningen. Det krever altså en verdivurdering, hvor man diskriminerer mellom ønskede fødsler på bakgrunn av deres etnisitet.
Da Amundsen på Dagsnytt Atten skulle svare på Kaskis påstand om at begrunnelsen var «rasistisk», anklaget han meningsmotstanderen for å ha begått en logisk feil:
«[M]an må jo klare å forstå forskjellen på en begrunnelse og en konsekvens. Det ene følger etter det andre. Og det er ganske vesentlig fordi jeg sier ikke at vi skal endre dette på grunn av andre grupper i Norge. Det jeg sier er at vi må ha generelle endringer, og det vil få den effekten, blant annet.»
Det er for så vidt riktig at man må skille mellom en begrunnelse og en konsekvens. Men i dette tilfellet er Amundsens begrunnelse for forslaget nettopp konsekvensen han mener den får. Amundsen sier at «man [må] tilpasse barnetrygden» når «ikke-vestlige innvandrere … har langt mer barneproduksjon enn det etniske nordmenn har». Dette er ikke kun en spådom om mulige konsekvenser en reduksjon i barnetrygden vil ha, men et uttrykk for at han mener konsekvensen er ønskelig. Amundsen foreslår tiltaket fordi han tror konsekvensen blir en nedgang i fertiliteten blant ikke-vestlige innvandrere.
Før Kaski får anledning til å svare, går Amundsen i gang med en siste avledningsmanøver. Ifølge ham er nemlig Kaski den «eneste politikeren i dette rommet» som forskjellsbehandler på bakgrunn av etnisitet. For hun støtter «norsk samepolitikk».
Oppsummering: Amundsens forsvar er en hel katalog av avledningsmanøvre: Han anklager meningsmotstanderne for å «kneble» ham, han hevder feilaktig at motparten har «vridd og vendt» på det han sa, og han anklager SV for «etnisk forskjellsbehandling». Det han ikke gjør er å svare på kritikken.
Twitter: @logikksjekk