Ideer

Moskvas mann «godkjent» i Murmansk

Samarbeidet med Norge kommer ikke til å stå høyt på agendaen.

Søndag 8. september var det valgdag i Russland med flere avstemninger, herunder valg av ny guvernør i Murmansk. Frem mot valgdagen var mediebildet preget av protester. Det gikk særlig hardt for seg i Moskva, hvor flere demonstrasjoner uten godkjennelse samlet store folkemengder – som ble møtt av hardhendt opprørspoliti og resulterte i arrestasjoner. Stridens kjerne var at flere opposisjonspolitikere ble nektet registrering og utestengt fra valgene.

Den regionale valgkommisjonen i Murmansk avviste 9 av 15 nominerte i guvernørvalget uten at dette resulterte i protester. Fokus var på dem som klarte å overbevise valgkommisjonen, og først og fremst på én kandidat: Andrej Tsjibis – fungerende guvernør og «maktpartiet» Forente Russlands kandidat. Det interessante, eller i alle fall det usikre, ved dette valget var hvor mange stemmer Tsjibis kom til å vinne med.

Tsjibis ble utnevnt av president Putin etter at Marina Kovtun trakk seg 21. mars i år. Han hadde ingen tilknytning til Murmansk-regionen og fløy opp fra Moskva på direkten. Som fungerende guvernør prioriterte Tsjibis å møte befolkningen rundt omkring i regionen. Hans innsats imponerte formannen i det regionale parlamentet og lederen for Forente Russland i regionen, Sergej Dubovoj, som roste Tsjibis' evne til å fordype seg i ethvert spørsmål og ta konkrete, kompetente beslutninger.

Tsjibis høstet samtidig kritikk fra den regionale lederen for «liberaldemokratene» (LDPR) og en av motkandidatene i guvernørvalget, Maksim Belov. Belov påpekte at det ikke er guvernørens oppgave «å løpe fra gårdsplass til gårdsplass», han skal forholde seg til Moskva og tyne ut midler til utbedringer i regionen. Lokal støtte er derimot kritisk for å bli registrert i guvernørvalget. Belov ble selv nummer to med 18 prosent av stemmene.

Det skal sies at Tsjibis ikke forsømte sin oppgave med å forholde seg til Moskva. Etter at han ble registrert som guvernørkandidat, og midt i den aktive kampanjeperioden, sikret Tsjibis lovnader om midler fra Moskva i form av ekstrabevilgninger over det føderale budsjettet.

Kort tid før valget møtte Tsjibis president Putin i Moskva. Ifølge Tsjibis ble de to enige om hvordan Moskva skal bistå regionen fremover. Tsjibis meldte optimistisk at den russiske presidenten støtter alle utviklingsprosjektene i regionen, herunder opprettelsen at et arktisk vitenskaps- og utdanningssenter i verdensklasse. Et slikt senter kan sementerer Murmansks posisjon som den russiske hovedstaden i Arktis.

Tsjibis har også dratt i land fordelaktige avtaler med næringslivet. Novatek, som står bak det suksessrike LNG-prosjektet på Jamal, har forpliktet seg til å finansiere medisinsk utstyr til en verdi av 322 millioner rubler. Slik bruk av administrative ressurser for å styrke den «riktige» kandidaten er velkjent. Kovtun stilte de administrative ressursene til rådighet ved å trekke seg. President Putin signaliserte at Tsjibis var den «riktige» kandidaten, og skjenket ham disse ressursene da han utnevnte ham som fungerende guvernør.

Måten Tsjibis ble promotert på, betyr ikke at han ikke er egnet for jobben. Tsjibis fremstår som håndplukket for å ordne opp i noen av regionenes mest prekære problemer. Det er derimot en risikabel strategi å marginalisere regionens egen elite siden guvernørens evne til å gjøre en god jobb delvis avhenger av den også.

Tsjibis ble født i Tsjeboksary, hovedstaden i republikken Tsjuvasjia, i sentral-Russland. Han studerte juss i Moskva og praktiserte som advokat før han beveget seg inn i det politiske byråkratiet i Rjazanregionen og deretter i Tsjuvasjia. I 2006 beveget han seg til det føderale nivået og Departementet for regional utvikling. Hans karriere har dreid rundt boligbygging og kommunale tjenester, en sektor det står dårlig til med i Murmansk-regionen. Siden 2013 og frem til utnevnelsen i mars i år var Tsjibis viseminister for boligbygging og kommunale tjenester, og fra 2014 var han også statlig sjefsboliginspektør.

Tsjibis representerer Forente Russland – det sterkest og lengstlevende maktpartiet siden Sovjettiden. Partiet har dominert Statsdumaen siden 2003 og Murmanskdumaen siden 2007. Murmanskguvernørene har også tilhørt maktpartiet siden 2007. Med Tsjibis ved roret og Dubovoj som «overstyrmann» er den regionale eliten fortsatt tett knyttet til Forente Russland.

Selv om Forente Russland er godt representert på alle nivåer over hele føderasjonen, er det ikke ubetinget positivt å tilhøre dette instrumentet for å rekruttere de «riktige» kandidatene til landets maktposisjoner. I Moskva stilte Forente Russlands kandidater som uavhengige (selvnominerte), ikke partinominerte. Tsjibis skulle også stille som uavhengig, men skal ha endret mening etter samtaler med partiets generalsekretær. Kanskje ikke så dumt ettersom ingen uavhengige fikk stille i guvernørvalget i Murmansk.

Tsjibis' oppgave er å forbedre livskvaliteten til innbyggerne regionalt samt å understøtte samordning føderalt. Vi lever kanskje i globaliseringens tidsalder, men lokalisering gjør seg stadig gjeldende og Russlands relative isolasjon etter annekteringen av Krim – både påtvunget og selvpålagt – er et eksempel. Sanksjonene satte en stopper for energisamarbeid med vestlige selskaper i Arktis og for noen av Russlands ambisiøse planer. Ønsketenkingen om en snarlig arktisk energibonanza som skulle løse Murmanskregionens utfordringer er for lengst lagt død. Regionens problemer må utbedres på den vanskelige måten. Tsjibis har med andre ord en krevende jobb foran seg.

I Murmansk fremstilles det som særlig sårt (til og med ulogisk) at Norge, som ikke er medlem av EU og som «liksom» skal være en god nabo i nord, valgte å slutte seg til sanksjonene. Samarbeidet over landegrensen fungerer fortsatt bra på flere områder, men Moskva og Murmansk fokuserer primært på hjemlige utfordringer og muligheter. Dette er naturlig i dagens geopolitiske situasjonen og kan lønne seg på lang sikt. Til tross for at «kampen» om naturressursene i Arktis gir fengende overskrifter, er realiteten den at de fleste og lettest tilgjengelige ressursene befinner seg på uomstridt russisk territorium. Russland har god tid på seg for å utvinne disse ressursene, og Murmansk-regionen er et naturlig midtpunkt for aktivitetene. Russlands arktiske eventyr, når det en gang begynner, vil være bedre tjent med et solid midtpunkt heller enn en region som venter på å bli «reddet».

Samarbeidet med Norge kommer ikke til å forsvinne, men det kommer heller ikke til å stå høyt på agendaen. Det viktige i tiden fremover er regional utvikling i Murmansk og sett i et føderalt russisk perspektiv. Det store spørsmålet er om Tsjibis makter å balansere regionale og føderale interesser og aktører i sin favør, eller om han kommer i skvis mellom dem. Dersom han lykkes, kan Tsjibis bli den som endelig klarer å hjelpe regionen med å realiserer potensialet mange mener at den har som Russlands inngangsport til Arktis.

Mer fra Ideer