Debatt

Studievalg i blinde

UTDANNELSE

Morgenbladet tar 3. november initiativet til en viktig debatt om hvordan individenes valg påvirker dimensjoneringen av høyere utdanningssektor. Høyere utdannelse preges i dag av at mange elevers utdanningsvalg fattes på mangelfullt grunnlag og styres av tradisjonelle utdanningsmønstre eller kortsiktige trender. Kombinert med et finansieringssystem som gir insentiver til å prioritere populære fag, gjør dette utdanningsmarkedet svært avhengig av individenes valg. En videreføring av et markedsbasert utdanningssystem forutsetter derfor en veiledningstjeneste som sikrer at individene tar gode valg.

Det krever høy grad av refleksjon å vurdere hva slags utdannelse som nå og i fremtiden vil passe til ens interesser, evner og forutsetninger, noe de færreste har. Forutsetningen for å kunne ta et reelt valg er at man har best mulig informasjon om alle valgmulighetene og vet hvilke konsekvenser de medfører. Man står i dag overfor et mer kunnskapsbasert og omstillingskrevende arbeidsmarked, hvor det ikke lenger eksisterer en direkte link mellom utdannelse og yrke. Etter at kvalitetsreformen innførte stykkprisfinansiering har kampen om midler utviklet seg til en skjønnhetskonkurranse hvor den som gjør seg mest lekker, vinner studentene. Dette stiller økte krav til kritisk sans hos dem som skal velge, for å gjennomskue hva utdanningen faktisk innebærer, hvilke krav den stiller og hvilke muligheter den skaper.

Forskjellene mellom de ulike typene utdanningsinstitusjoner er blitt mer og mer visket ut. Det er viktig å ivareta institusjoner med ulike samfunnsoppdrag, men det forutsetter at potensielle studenter vet hva som er forskjellen mellom utdannelsene som tilbys. Den største kilden til frafall i dag er nok at mange starter på et studium og møter noe som ikke svarer til forventningene, nettopp fordi man ikke har fått god nok veiledning på forhånd om hva et studium ved den typen institusjon innebærer og hvilke andre muligheter de har.

Karriereveiledning er i dag praktisk talt fraværende i den norske skolen. Tusenvis av elever velger hvert år popfag med fengende navn. Lærere i videregående og ungdomsskolen, med rådgiverstilling som venstrehåndsarbeid, har lite tid og få insentiver til å holde seg oppdatert på hva som skjer i sektoren og arbeidsmarkedet. Man trenger karriereveiledere med formell veiledningskompetanse og innsikt i hele utdanningssystemet og arbeidslivet, for at de skal kunne gi god veiledning i forbindelse med overgang mellom nivå.

Denne problemstillingen må tas tak i fra politisk hold, fordi hver enkelt veileder og institusjonene ikke ser de langsiktige konsekvensene av jobben de gjør. Både staten og brukerne ville tjent på et organ med nasjonalt ansvar for å kvalitetssikre og koordinere veiledningen. Ved å fjerne ansvaret for veiledningen fra de lokale skolene, vil man få større handlingsrom til å profesjonalisere tjenesten og gi oppdatert og utstrakt informasjon om både utdannelse og arbeidsliv. Så lenge elevene fortsetter å velge feil, blir resultatet at effekten av utdanningspolitikken svekkes. Staten taper millioner på at elevene bruker 2–3 år på å finne ut hva de egentlig vil studere, samtidig som arbeidsmarkedet går glipp av verdifull arbeidskraft. Kunnskapsdepartementet har de siste årene satset stort på å ruste opp innholdet i utdanningene, nå er det kanskje på tide å legge til rette for at det blir brukt på riktig måte.

Ingrid Oline Skeide Ødegaard

Studenttinget NTNU

Mer fra Debatt