Debatt

Det Isaksen ikke nevner

Fremtidsoptimisme

I Morgenbladet 5. september skriver Torbjørn Røe Isaksen et innlegg for fremtidsoptimismen i spalten sin. Han siterer forfatteren Stephen Moore på at «vi lever lenger, har bedre utdannelse, spiser bedre og forurenser mindre i forhold til hvor mye vi produserer. Kort sagt: Vi er på rett vei.»

Et par av punktene til Isaksen/Moore er verdt å se litt nøyere på. All den tid vi har en teknologisk utvikling som gir oss mer kunnskap og bedre evner til å effektivt manipulere verden rundt oss, skulle det egentlig bare mangle om vi ikke i gjennomsnitt levde, utdannet oss og spiste bedre. Samtidig vet vi at disse gjennomsnittstallene skjuler en skyggeside. Nemlig et av utviklingstrekkene Isaksen unnlater å nevne: Vi har også hurtig økende ulikheter i verden, både innad i og mellom land, noe som gjør at de fattigste, de som faktisk har det sterkeste behovet for å få ta del i den positive utviklingen, er de som i minst grad får bli med. Den globale matkrisa er det siste og verste eksempelet på dette.

Så til det at vi «forurenser mindre i forhold til hvor mye vi produserer». Dette er selvsagt også et faktum. Ny teknologi gjør det mulig for oss å gjøre ting mer effektivt, da blir det stort sett også mindre forurensende. Det Isaksen (igjen) ikke nevner, er at vi produserer stadig mer, så mye mer at miljøgevinsten teknologien gir oss blir mer enn spist opp, slik at den faktiske forurensingen øker, ikke minker: en konsekvens av et økonomisk system som er avhengig av stadig vekst i produksjon og omsetning.

Vi har både positive og negative utviklingstrekk i verden i dag. Isaksen nevner noen positive. Som følge av bedre teknologi har vi muligheten til å gi en bedre fremtid for hele jordas befolkning. Dessverre lever vi under et økonomisk system som har en løsning på fattigdommen («trickle down»), som krever en produktivitetsøkning som gjør at løsningen på miljøproblemet (teknologioptimisme – «vi forurenser mindre i forhold til hvor mye vi produserer») faller fullstendig gjennom.

Utfordringen blir da å finne frem til et økonomisk regime som både kan heve verdens fattige opp fra sult og nød, samtidig som det ikke skaper en produksjonsøkning som er større enn det naturen tåler. Hva slags økonomisk system det er, og hvordan det skal se ut i praksis er ikke gitt, men en ting jeg er rimelig sikker på er at det ikke er Torbjørn Røe Isaksens system.

Ronny Kjelsberg

Leder, Rødt Sør-Trøndelag

Mer fra Debatt