Katolisisme
Kampen om Den katolske kirkes sjel blir stadig mer intens. Reaksjonære aktører utøver betydelig innflytelse. Det skyldes ikke minst at nåværende pave har skapt stort rom for slike holdninger. Følgende tre eksempler sier noe om hvordan denne kampen arter seg her til lands.
På kapellan Oddvar Mois «katolske blogg» blir det nå tatt til orde for at den såkalte antimodernist-eden må gjeninnføres. Denne eden stammer fra 1910 og har sine røtter i regimet til pave Pius X, en av de mørkeste og mest sekteriske periodene i kirkens liv. Dens sikte var å motvirke ethvert «moderne» tilløp innenfor presteskapet – i forhold til teologi og åndsliv, ideologi og politikk.
Eden innebærer i sak at hele den europeiske moderniteten blir avfeid som vranglære. Antimodernist-edens gjennomslag ble sikret ved hjelp av Sodalitum Pianum, et slags hemmelig trospoliti som spredde frykt og gjorde utstrakt bruk av rene spionmetoder. Så langt har ikke bloggerkorpset foreslått å innføre dette skrekkveldet på ny, men det kommer kanskje? Kapellanen selv er skeptisk til å anvende formuleringene fra 1910, men synes å ønske en oppdatert utgave av eden som rammer dagens moderne «vranglære» på mer direkte vis.
De som orker å sette seg inn i de reaksjonære holdningene som preger Mois blogg, kan gå til signaturen Anna. Hennes kampsaker er å svekke kirkens flerkulturelle preg, blant annet ved å gjeninnføre latin som messespråk og ramme for sjelesorgen. Stikk i strid med katolsk lære, avviser hun gyldigheten i Den ortodokse kirkes nattverdsfeiring når den skjer ved en gift prest. Og i den grad økumenikk og tverrkirkelig arbeid overhodet blir tillagt relevans, dreier det seg om å lede villfarne lutheranere og andre tilbake til den romerske moderkirkens trygge favn. Etter et besøk på denne bloggen gnir en seg i øynene og tror knapt det en har sett.
Det andre eksempelet handler om norske mediers dekning av de konservative strømningene på katolsk hold. Den kristelige dagsavisen Vårt Land opptrer med skyhøy sigarføring innenfor kirkejournalistikken. Faktakunnskapene befinner seg imidlertid tidvis på et bunnivå. Påpekte feil blir liggende uten rettelse på avisens nettsider. Sjefredaktør Helge Simonnes gidder ikke engang respondere på henvendelser i sakens anledning. Vårt Lands skriverier om Den katolske kirke preges i det hele av et sammensurium av grunn nettsurfing og kunnskapsløshet, mens kritiske perspektiver stort sett er fraværende. Da striden om pave Benedikt så vel som vår hjemlige «Pollestad-sak» rullet og gikk, hevdet avisens medarbeider på feltet at forestillinger om en intern kirkelig maktkamp kun skyldtes konspirasjonsteorier.
Mye tyder på at deler av norsk presse behandler Den katolske kirke som et sjarmerende raritetskabinett. Kirken har derfor blitt tildelt et slags frikort i forhold til holdninger som vi ellers – ikke minst blant muslimer – setter kritisk søkelys på. Som katolikk beklager jeg dette.
Det tredje eksempelet går på den politiske enøydheten som preger dagens katolske lederskap, samt behovet for å sikre balanse i forhold til verv – også innenfor Oslo Katolske Bispedømme. I flere perioder har den konservative aktøren Håkon H. Bleken ledet bispedømmets kommisjon for rettferdighet og fred. Blant kun to uttalelser fra Blekens funksjonstid, inneholder den ene en bemerkelsesverdig advarsel i tilknytning til stortingsvalget i 2005 mot å stemme på partier som åpner for såkalte kjønnsnøytrale ekteskap – altså i realiteten den rød-grønne alliansen. Uttalelsen var også undertegnet av Janne Haaland Matlary og Bernt Oftestad. Bleken ble nylig gjenoppnevnt som kommisjonens leder for nok en periode.
Tradisjonalisters erobring av kirkelige verv kommer på toppen av 20 år med konservative bispeutnevnelser. Og mens en oppviser grenseløs tålmodighet i forhold til ukatolske høyreavvik, blir det slått resolutt ned på «liberale» tendenser. Dette vil prege Den katolske kirke i lang tid fremover.
For tiden er det uhyre tungt å utfordre det konservative hegemoniet. Trøsten er at Det annet Vatikankonsil, og den livsnødvendige fornyelsen konsilet brakte, kom som lyn fra klar himmel. I det lange løp vil det forhåpentligvis bli klart at den katolske antimoderniteten utgjør et håpløst blindspor.
Ola Tjørhom
Professor ved Universitetet i Agder