Jesus og Muhammed
Trond Berg Eriksen skriver normalt etterrettelige artikler. Men i Morgenbladet 8. april er det overraskende tett mellom upresise påstander, først og fremst om Jesus og Det nye testamente. De sleivete uttalelsene dukker – forunderlig nok – opp i en bokanmeldelse som handler om profeten Muhammed.
Det går vel egentlig galt fra begynnelsen for Berg Eriksen. Hans utgangspunkt er nemlig at det finnes store likheter mellom Jesus og Muhammed, mellom «tradisjonell» kristen tro og muslimsk tro. Grunnen til at kristen tro ofte fremstår mer human enn islam, er ifølge professoren at kristendommen har vært gjennom «opplysningstidens eller sekulariseringens ilddåp».
På denne bakgrunn slår Berg Eriksen fast at Muhammeds liv ikke «sjokkerer». Riktignok løfter forfatter Halvor Tjønn (i boken Muhammed. Slik samtiden så ham) frem en del usympatiske trekk ved Muhammed. Men dypest sett mener Berg Eriksen at Muhammeds liv – som brutal krigsherre og en flergiftet mann – er like problematisk som Jesu liv. Jesus befant seg nemlig «langt utenfor grensene for vanlig høflighet når han brukte skjellsord mot sine motstandere ('ormeyngel!') eller terget sin gamle mor ('Kvinne, hva har jeg med deg å gjøre?')».
Selv synes jeg begrunnelsen til Berg Eriksen nærmer seg det komiske. Det er mulig han i liten grad oppholder seg i nærheten av internett. Men hvis han våger seg inn i en nettdebatt, vil han nok oppdage at uttrykket «ormeyngel» ikke er dramatisk mye mer uhøflig enn skjellsordene dagens nordmenn benytter. Og at sønner kan behandle sine mødre noe bryskt, har faktisk skjedd til alle tider. I fortellingen det vises til, bryllupet i Kana, velger Jesus for øvrig å lytte til sin mor!
Mitt hovedpoeng er imidlertid at det å sammenligne noen skarpe ord fra Jesus med brutale krigshandlinger fra Muhammed er fullstendig skivebom. Forskjellene mellom disse to er enorme. Mens Muhammed ledet sitt folk i flere slag, lot Jesus seg passivt spikre til korset – og ba disippelen Peter om å legge bort sverdet da han ble arrestert.
Det er mulig at Berg Eriksen her vil benytte Det gamle testamente som et halmstrå. Der er det jo tett mellom blodbadene. Han skriver: «De som ikke er vant til å lese om fjerne tider, lar seg forbause over at Muhammed – målt med nyere målestokker – ikke bare har sympatiske trekk. De som tenker slik, kan umulig ha lest Det gamle og Det nye testamente. Her er massemord, krigshissing, nabohat og flerkoneri i fleng».
Jeg synes nok Berg Eriksen blir litt for lettvint i sine karakteristikker, men skal ikke bruke plass på å kommentere hva som er en rimelig lesemåte av brutalitetene i Det gamle testamente. Derimot vil jeg påpeke at henvisningen til Det nye testamente er urimelig. Fortellingene om Jesus inneholder ikke noe om massemord eller krigshissing eller nabohat eller flerkoneri.
Min overbevisning er at svært mange mennesker ville ha blitt positivt overrasket over hvor human Jesus fremstår i Det nye testamente. Han ytrer dessuten de unike ordene: «Elsk deres fiender». Jeg vil ikke karakterisere hvordan Muhammed fremstår i Halvor Tjønns bok, men bare påpeke at Trond Berg Eriksen har begrunnet usedvanlig dårlig at det finnes sterke likhetstrekk mellom de to.
Espen Ottosen
Teolog og informasjonsleder i Misjonssambandet