Debattinnlegg:
Espen Søbye
Filosof og forfatter
MARTA STEINSVIK
Under tittelen «En sjelden distinksjon» vil Ingeborg Solbrekken i Morgenbladet 27. januar imøtegå et innlegg av Kjetil Braut Simonsen som begrunnet klart og godt at Marta Steinsvik var en aggressiv antisemitt og jødehater. Dette kommer helt tydelig frem av Solbrekkens biografi. Likevel forsøker Solbrekken, uvisst av hvilken grunn både i biografien og i innlegget, å gjøre Steinsvik spesiell. Selv om jødene sto for det onde i verden, hatet hun ikke alle jøder.
Sartre gjorde nettopp dette til et kjennetegn på antisemittismen i 1946. Frankfurterskolen oppdaget det samme da de studerte den autoritære personlighet. Rasisten hatet ikke alle kinesere, afrikanere eller jøder, hun hadde venner blant disse som ikke var som de andre. Hvorfor stoler antisemitten mer på stereotypien enn på det hun har erfart personlig fra sin jødiske venn? Antisemitten tør ikke stole på sin egen erfaring, sin egen forstand, hun setter den til siden til fordel for vrangforestillinger og fordommer. Det er totalt absurd å føre som bevis for at Marta Steinsvik ikke var antisemitt, at hun ville opprette en jødisk stat. Det foreslo Alfred Rosenberg og Hans Frank på et møte i Berlin i 1939, kan de også frikjennes for antisemittisme?