«Den rødgrønne regjeringen har norgesrekord i segregering.»
SPESIALSKOLER
I bladet Utdanning nr. 15/2012 ble det påvist at kommunale spesialskoler har minst 5054 elever. Antallet elever i spesialskolene er nå omtrent som under spesialskolenes storhetstid. Til sammenligning var det 1485 elever ved de statlige spesialskolene i 1980.
Spesialundervisningsgruppene omfatter langt flere elever og lærere enn det var på spesialskolene. Ifølge Grunnskolens informasjonssystem (GSI), var det i skoleåret 2006–2007 i alt 26 579 grunnskoleelever som fikk spesialundervisning alene eller i spesielle grupper på fem eller færre elever. Skoleåret 2011–2012 var tallet vokst til 42 897.
Den rødgrønne regjeringen har norgesrekord i segregering. Når det er blitt alminnelig med «spesielle behov», forteller dette mer om skolens manglende tilpasningsevne enn om elevene. «I Norge har vi kommet langt med inkluderingsarbeidet, men det er utfordringer vi må ha fullt trykk på for å klare å løse», sa statssekretær Elisabet Dahle til Morgenbladet 30. november.
Statssekretæren tar feil. Vi var kommet et stykke på vei med inkluderingsarbeidet, men det er lenge siden nå. Trøkket er fraværende og statssekretær Elisabet Dahle gjennomfører den politikken som Kristin Clemet ikke rakk å gjennomføre.
Grunnlaget for Kunnskapsløftet ble lagt av Bondevik II regjeringen. Da Øystein Djupedal overtok som kunnskapsminister, var arbeidet mer eller mindre ferdig. Læreplanens generelle del ble etablert i et forsøk på å markere avstand til «høyreskolen». Men i kunnskapsskolens ånd blir elevenes ferdigheter i norsk, engelsk og matematikk målt og rangert både med nasjonale og internasjonale tester og prøver. Fagplanene har fått all fokus. Kommunene får styre fritt. Kunnskapsdepartementet har vært og er en tilskuer. Læreplanens generelle del er redusert til sosialdemokratisk pynt.
Elisabet Dahle argumenterer for foreldrenes valg av spesialskole. Ønsker Elisabet Dahle å vektlegge foreldrenes valg, kan hun legge tilrette for etablering av skoletilbud basert på elevenes kjønn, religion og etniske opphav. Blant Oslos dominerende minoriteter, er det mange foreldre som ville valgt både jenteskoler og muslimsk skole. Slike skoler kan, som Elisabet Dahle hevder, ha et sterkt pedagogisk innhold og høy tetthet av velkvalifiserte lærere. Høyresiden har lenge argumentert for fritt skolevalg. Elisabet Dahle er trolig imot et fritt skolevalg, men hun er for at foreldre skal kunne velge skole når det er snakk om elever med funksjonsnedsettelser.
Kunnskapsdepartementets politiske ledelse skal ha ros for sine gode intensjoner og sitt fokus på elever med utviklingshemning. Stortingsmeldingen «Læring og fellesskap» introduserte programmet «Vi sprenger grenser», et program som nettopp tok sikte på å styrke kvaliteten på opplæringen for denne målgruppen – elever med utviklingshemning.
Elever med utviklingshemning har aldri vært et satsningsområde, derfor finner en heller ikke maktstrukturene og de sterke interessebærere på dette feltet. «Vi sprenger grenser» ble lansert i 2011. Programmet er fortsatt ikke etablert. Hovedutfordringen er å få skolefolket til å forstå at normer, regler og retningslinjer som brukes overfor «alle elevene» også bør brukes overfor elever med utviklingshemning. Her har statssekretær Elisabet Dahle noe å lære.
Elever med utviklingshemning har fritak fra fagplanen og mangler opplæringsmål. De mangler lærebøker. Deres faglige ferdigheter blir verken målt eller skikkelig evaluert. I mange grunnskoler av grunnskolene skilles elvene med utviklingshemning fra andre elever. Det gjelder til og med i skolefritidsordningens frilek. Når Elisabet Dahle omtaler gode og dårlige tilbud i spesialskolene, viser det at hun heller ikke legger vekt på læreplanens generelle del.
Målet til regjeringen bør være «læring i fellesskap». Læreplanens generelle del må tas på alvor. Elisabeth Dahle bør gripe sjansen og vise at hun vil «sprenge grenser».
Jens Petter Gitlesen
Forbundsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU)