Debatt

Dr. Strangelove

[object Object]

«Den store utfordringen i vår tid er å ta vare på humanitet og frihet. Bare da kan vi gjøre noe med klimakrisen.»

KLIMA

Hvem skal løse klimaproblemet? Eksperter og et autoritært styresett, svarte BI-professor Jørgen Randers for fire år siden i et intervju med Teknisk Ukeblad, og viste til Kina: «Der klapper politikerne bare inn et vedtak om klimasatsinger, og deretter gjør de det som skal til for å iverksette vedtaket.» Demokratiet er «blant de største truslene mot klima i verden», fortsetter Randers. Nå følger Randers opp med konkrete forslag: ettbarnspolitikk for å redusere befolkning og menneskets karbonspor.

Jeg er grunnleggende uenig. Hva er det største problemet vi står overfor? Ikke klimaproblemet, ikke finanskrisen, heller ikke inntektsulikheter. Det største problemet er eksperter som Randers’ forakt for folks alminnelige liv og levnet. I et intervju i Morgenbladet uttrykker han en «intens uvilje mot folk som synes det er viktig å ha mange barn.» De er «(k)jempeegoistiske. De viser en total mangel på forståelse for den situasjonen de eksisterer i». Randers gleder seg over ødeleggelsene til orkanene Katrina og Sandy, fordi ødeleggelsene skal vekke folk til å ta klimaendringene på alvor.

Randers baserer sin politikk på noen tall han mater inn i en datamaskin. Ut av datamaskinen kommer den ene katastrofen verre enn den andre. Det er for mange folk på jorden; de økologiske fotsporene gjør at naturen slår tilbake. Randers’ løsning er ettbarnspolitikk à la Kina. Hvert menneske bruker ressurser. Tanken på at ressurser og økologien er begrenset, tror jeg ligger naturlig for oss mennesker. Alt vi liker, ønsker og trenger er begrenset på kort sikt. Men det er annen side av mennesker som det kanskje er lett å overse. Mennesker er produktive, innovative og kreative, og kan skape en bedre verden på lengre sikt.

Mennesket har potensial til å skape nye ideer og sette dem ut i live: sette glass foran øynene for å hjelpe andre til å se bedre, utvikle apparater som gjør at folk kan snakke med hverandre over lange avstander og utvikle penicillin for å lindre og helbrede syke. «Steinaldermennesket hadde de samme naturlige ressurser som vi har i dag, og forskjellen på deres levestandard og vår er forskjellen mellom den kunnskap de tilegnet seg til å bruke ressursen, og den kunnskap vi dag har til å bruke ressursen», som Thomas Sowell utrykker det i sin bok Knowledge and Decision.

Steinaldermennesket vandret rundt på et jordstykke. Det er først når noen mennesker bruker sine kunnskaper, evner og fantasi til å dyrke jordstykket at det blir en jordbruksressurs. Olje ble en ressurs da noen fant ut at de skulle bruke den til noe. Klimaproblemet blir først et problem når noen mennesker har studert og fundert på sammenhenger i naturen.

Siden den industrielle revolusjonen startet har befolkningen økt betydelig: 1 milliarder i 1800, 2 milliarder i 1924, 3 milliarder i 1960, 4 milliarder i 1974, 5 milliarder i 1987, 6 milliarder i 1999, og 7 milliarder i fjor. Aldri i historien har det vært flere folk på kloden enn i dag. Aldri har verdens befolkning økt så mye på så kort tid.

Det er blitt 6 milliarder flere munner å mette siden starten på den industrielle revolusjon. Det forbløffende er at på samme tid har gjennomsnittlig produksjon og konsum av mat og tjenester økt med en faktor på 8. Det er 8 ganger mer til mat, rent vann, hus, bøker, konserter, reiser, skole, medisiner, til hver person på kloden.

Forventet levealder har økt fra omkring 26 år i 1800 til omtrent 67 år i dag. Det er stor variasjon mellom land, men ingen land står igjen på stasjonen. I Norge økte levealderen fra 39 år i 1800 til 81. I Afrika sør for Sahara økte forventet levealder fra omtrent 30 til 55 år. Spedbarnsdødeligheten er betydelig redusert. I 1894 (året min farfar ble født) døde 171 spedbarn pr 1000 fødsler. Året min far ble født (1923) var tallet redusert til 65. I året jeg ble født (1956), var det ytterlige redusert til 27. I dag er andelen nede på 3,1. Det er høyere spedbarnsdødelighet i fattige land, men trenden også der er klar: en betydelig reduksjon.

Hva utløste den industrielle revolusjon? Kunnskapsutvikling er nødvendig, men institusjoner er kritiske. Institusjoner skaper insentiver: de kan oppmuntre til innovasjon og utvikling, de kan oppmuntre til å søke ny kunnskap, men de kan også kvele den. Verdien av kunnskap blir nødvendigvis ikke realisert; det må være institusjoner som får kunnskapen frem.

Økonomiprofessor Deirdre N. McCloskey argumenterer for at det er forandringen i sosial tenkemåte som forklarer industriell revolusjon. Spesielt er det endringen mot «dignity and liberty for ordinary life». Denne sosiale endringen utløser institusjoner som muliggjør innovasjon. Med andre ord: Humanitet har utviklet innovasjoner, regler og en måte å være på som har gjort det mulig å realisere ressurser.

Å bære frem et barn er for mange mennesker det største i livet. Det er forbundet med glede, forventninger, ansvar og sorg. Noen ganger er ikke barnet planlagt, men velkomment. Barn dør. Foreldre både gleder og bekymrer seg sammen med barn i det daglige livet.

Randers er dessverre ikke alene blant miljøideologene i å vise forakt for folks ordinære liv. Tidligere Cicero-direktør Pål Presterud «forstår tankegangen» bak ettbarnspolitikk i Norge – men avviser forslaget fordi det er umulig å realisere det. Erik Dammann skriver i Fremtiden i våre hender i 1972 om at folk i fattige land «ikke har noen forutsetninger for å forstå sin egen situasjon» og at det derfor ikke er noe vits med demokrati for dem. Tittelen på boka til Paul Ehrlich, The Population Bomb, forteller det meste om hans syn på folk.

Den store utfordringen i vår tid er å ta vare på humanitet og frihet. Bare da kan vi gjøre noe med klimakrisen. I McCloskeys ord: «(W)ithout the dual ideas of dignity and liberty of ordinary life and extraordinary innovation, no innovation is going to occur, no one is getting properly educated, and we are back in a world of lives poorer, nasty, brutish, and… a bomber’s Malthusian world.»

Sigve Tjøtta
Professor i samfunnsøkonomi
Universitet i Bergen

Mer fra Debatt