«Psykologer bør også ha en bred grunnleggende kvalitetssikret teoretisk utdanning.»
PSYKOLOGUTDANNING
I en kronikk i Morgenbladet 5. april hevder Kai Leitemo, professor i samfunnsøkonomi og psykologistudent, at dagens psykologutdanning er ineffektiv. Han hevder det legges for mye vekt på temaer han finner irrelevante for den konkrete behandlingen av pasienter, og vil overlate disse temaene til de forskningsinteresserte for dermed å gi mer plass til praksis og egenutvikling i selve profesjonsstudiet.
Ikke uventet går instituttleder Kjetil Sundet ved Psykologisk institutt UiO i rette med dette synet (Morgenbladet 12. april). Han understreker universitetets ansvar for å utdanne selvstendig tenkende psykologer, som kan tilby kunnskapsbasert behandling basert på en helhetsforståelse av menneskesinnet (i samspill med samfunnet), og vektlegger betydningen av at forskning må gå hånd i hanske med ferdighetstrening. Psykologer bør også ha en bred grunnleggende kvalitetssikret teoretisk utdanning.
I Norge, som i mange andre land, har utdanningen i spesifikke terapimetoder vært spesialiserte etterutdanninger som har vært ivaretatt av frittstående institutter utenfor universitetene. Institutt for psykoterapi, Psykoanalytisk institutt og Institutt for gruppeanalyse er eksempler. Disse utdanningene er praksisnære, klinisk rettet og vektlegger integrert opplæring der veiledning på eget arbeid går parallelt med læring av teori, og ikke minst parallelt med egenterapi/egenerfaring.
Vi synes Leitemo i sin kronikk har et viktig poeng når han fremhever nettopp egenterapi som en effektiv (i betydningen «med stor effekt») måte å lære om seg selv og sin virkning på andre, kunnskap som er sentral i møtet med andre mennesker.
På samme måte som han, når han beskriver sin egen utdanning til gruppepsykoterapeut/ gruppeanalytiker, peker på hvordan egenerfaring/egenterapi i en gruppe tilbyr en særskilt arena for å komme i kontakt med, utvikle og uttrykke empati og forståelse for andres situasjon.
Han trekker dermed inn gruppeperspektivet i debatten om utdanning av terapeuter og effektiv behandling. Et perspektiv som lett blir glemt i vår opptatthet av individet. Gruppedynamisk teori og forståelse minner oss på at «human living has always been in groups» – alle mennesker fødes inn i en familiegruppe, og gjennom hele livet inngår vi i forskjellige gruppesammenhenger; i private sammenhenger, under utdanning og på forskjellige måter i yrkeslivet. Våre tilhørighetsgrupper inngår dertil i andre og større gruppesammenhenger, som samfunnet til syvende og sist er bygget på. Mange, enten vi er pasienter eller behandlere, strever med relasjoner og med vår tilpasning til og funksjon i de gruppesammenhengene vi er en del av.
Gruppeanalysen (som kunnskapssøkende praksis) søker dypere forståelse for og innsikt i dette samspillet mellom individ, gruppe og samfunn – et samspill preget av uoversiktlige, komplekse og ofte irrasjonelle prosesser. Effektiv behandling finner sted innen gode organisatoriske – gruppebaserte – rammer, enten «samhandlingen» gjelder familierelasjoner, mellom kolleger i team, eller mellom forskjellige helseinstanser. Kompetanse i, forståelse for og vedvarende undersøkende holdning til hva som hemmer eller fremmer konstruktive gruppeprosesser (og derigjennom enkeltindividets fungering) kan dermed ha stor samfunnsøkonomisk betydning!
Thor Kristian Island
Psykiater
Kjersti S. Lyngstad
Psykiater, undervisningsleder Institutt for gruppeanalyse