Oppslaget i Morgenbladet 8. november («Forskerkritikk mot Statoil-sponsing») avslører at innenfor Statoils akademia-avtale med Universitetet i Bergen ble 90% av midlene i perioden 2009-2013 brukt til petroleumsforskning og 10% til fornybar energi.
I intervju med Bergen Student-TV 25. oktober sier Leif Lømo fra Statoil at hvordan pengene anvendes er i stor grad opp til UiB. Denne type avtaler med nærmest «frie» midler gir altså stor mulighet for universitetene til å trekke egen forskningsprofil i ønsket retning.
Et forskningsstrategisk spørsmål er da: Bør et forskningsuniversitet med store ambisjoner prioritere å stimulere forskning på langsiktige, men presserende spørsmål og utfordringer for Norge og for verden, slik som energiomstilling av samfunnet, eller forskning med mål å optimalisere produksjonsprosesser for etablert industri, slik som økt utvinning av olje og gass? Svaret burde være opplagt, og det motsatte av praksis ved UiB.
I tillegg kommer det forskningsetiske spørsmålet om forskning med mål å øke utvinning av olje og gass er i tråd med gjeldende retningslinjer om å bidra til bærekraft og å respektere føre var-prinsippet.
Rektor Dag Rune Olsen ved UiB skriver i Morgenbladet 15. november at det er «viktig med faglig frihet også til å forske på de områdene vi mener er faglig interessante, selv om de er kontroversielle». Men det er da ingen som har foreslått å frata den enkelte vitenskapelig ansatte akademisk frihet. Spørsmålet er hvilket ansvar institusjonen UiB har når man stimulerer til forskning innen visse tema.
Det må da være et institusjonelt ansvar å påse at institusjonelle virkemidler ikke stimulerer til forskning som bryter gjeldende retningslinjer. Om man valgte å utelukke forskning for økt olje og gass-utvinning fra akademia-avtalen ville den enkelte vitenskapelig ansatte fremdeles ha frihet til å jobbe med slike problemstillinger. Da ville det forskningsetiske ansvaret også være individuelt.
Med det nåværende fokus på økt utvinning og ukonvensjonelle petroleumsressurser i akademia-avtalen har UiB ikke bare gjort et kortsiktig og dårlig forskningsstrategisk valg, men også påtatt seg ansvaret for brudd på de forskningsetiske retningslinjene. Profilen på avtalen for 2014-2018 bør endres.
Peter M. Haugan
Professor, geofysisk institutt, UiB