«Hovedeier(ne) skjuler seg bak et investeringsfond registrert i Guernsey.»
PRIVATSKOLER
Kommunikasjonsdirektør i Sonans, Arne Moe, gjemmer seg bak de ideelle skolene i sitt forsøk på å skjule sitt selskaps kommersielle ambisjoner i skolen (Morgenbladet, 17. januar). Han kaller Gudmund Hernes' treffende kommentar om private skoler for «lettvint», og beskylder ham samtidig for å «blande sammen private skoler og privatistundervisning».
Men selv blander han sammen skolene som har fått offentlig tilskudd på grunnlag av pedagogisk eller religiøst formål, med de kommersielle skoleselskapene han selv representerer. Sistnevnte fikk innpass og offentlig tilskudd som følge av at Kristin Clemets friskolelov av 2003 fjernet kravet til formål.
Sammenblandingen er trolig gjort med overlegg, fordi det da gis inntrykk av at Sonans ikke skiller seg fra steinerskoler eller en montesorridrevet grendeskole. Vi tror heller ikke at grendeskoler eller enkeltstående steinerskoler trikser med offentlige tilskudd.
Virkeligheten er derimot en helt annen i de kommersielle skoleselskapene. Der er det regelen, heller enn unntaket, at pengene brukes på ulovlig måte og overføres til eierne gjennom tvilsomme transaksjoner i strategisk utformede selskapsstrukturer.
Av de fire kommersielle gruppene i Norge er tre, Akademiet, John Bauer og Noroff, tatt av Utdanningsdirektoratet for slike ulovlige transaksjoner. Etter hva vi kjenner til har ikke Sonans, som er det fjerde, vært gjenstand for et slikt tilsyn.
Det kunne det likevel være god grunn til, blant annet fordi hovedeier(ne) skjuler seg bak et investeringsfond registrert i skatteparadiset Guernsey. Dette går frem av en studie For velferdsstaten er i ferd med å gjennomføre av det kommersielle skolemarkedet.
Privatskoleloven slår fast at det ikke er lov å drive skoler med statstilskudd etter kommersielle formål, og loven har et klart definert utbytteforbud. Flertallet av de kommersielle skoleselskapene spekulerer i å omgå loven.
Når Sonans-direktøren sier at «heller ikke privatskoler drives utelukkende av profittjag», kan det høres ut som en freudiansk glipp av dimensjoner. Og hvorfor skulle investeringsfondet PCI IV Gp Limited på Guernsey være interessert i norsk skoledrift, om det ikke også fantes muligheter til å tjene penger?
Erfaringene i Norge er gjennomgående: Friskoleloven skapte et marked for spekulative, kommersielle aktører. Regjeringen og skolekonsernene trenger ikke mer enn den nå foreslåtte dispensasjonsordningen for et nytt frislipp.
Linn Herning
Atle F. Rostad
For velferdsstaten