Debatt

Y-blokken bør rives

«Er det den opprinnelige Høyblokken fra 1958 vil skal ta vare på, eller høyhuset med to påbygde etasjer?»

REGJERINGSKVARTALET

Morgenbladets redaktør Anna B. Jenssen maner 30. mai til strid for Y-blokken. Det gjør ikke jeg. Erling Viksjø var en av de betydeligste norske arkitekter etter 1945, men Y-blokken er uheldig. Dens skulpturelle form krever et fritt naturlandskap. Et dekke ble støpt over Arne Garborgs plass, og da mistet Hammersborg sitt drama som høydedrag. Byens topografi ble fattigere.

Høyblokken derimot forholder seg til viktige premisser i Henrik Bulls opprinnelige plan for regjeringskvartalet. Den ligger der midtpartiet skulle vært i Bulls ufullførte komposisjon, og Rikshospitalets gamle allé fikk ny betydning som markør av Høyblokkens hovedinngang.

Y-blokken var tenkt som et modernistisk svar på den ene granittkledde fløyen som Bull fikk reist av sin grandiose plan. Dens fasade mot Høyblokken er fint artikulert, og den krumme, favnende vegg virker enda mer velbegrunnet etter at det sirkulære bassenget fra 1990-tallet tydeliggjorde Høyblokken som regjeringskvartalets origo.

Problemet er Y-blokkens fløy mot Hammersborg. Viksjø mente det var gunstig å skille Trefoldighetskirken og Deichman fra hverandre, det er selvsagt tull. Derimot er det svært uheldig at Y-blokkens nordlige fløy er et tog som bråstopper rett før det kræsjer med fasaden til biblioteket.

Er det håp for Arne Garborgs plass? Kjetil Rolness har gått inn for at betongdekket over plassen fjernes. Det er en vakker, men urealistisk idé. Etter at dekket kom på plass ble Garborgs plass en utrivelig underverden, senere en del av ringveien. Å fjerne lokket og flytte trafikken ned i en ny tunell vil bli urimelig kostbart.

Høyblokken skal bevares, men er det den opprinnelige Høyblokken fra 1958 vi vil skal tas vare på, eller høyhuset slik det ble tre tiår senere med to påbygde etasjer? Langfasaden til den opprinnelige Høyblokken var en rastervegg rammet inn av en like bred kant oppe og nede, en tydelig og klar figur. Taket var et podium hvor regjeringens luftige konferansesal fikk strekke seg mot himmelen sammen med et heiseoppbygg kledd inn i en livgivende organisk form. Denne avsluttede arkitekturen ble erstattet av et tilbygg som er trivielt og ødelegger det opprinnelige formspråket.

Det var kulturløst av regjeringen å se på Viksjøs hovedverk som en byggetomt for en kontorutvidelse. Det var sørgelig at sønnen, Per Viksjø, aksepterte arkitektoppdraget. Og det var trist at Bitten Hopstock og hennes samarbeidspartnere skapte rom og møbler i aggressiv kontrast til Erling Viksjøs sobre arkitektur. Når regjeringskvartalet skal fornyes, kan gamle feil rettes opp. Da bør vi få tilbake Høyblokkens opprinnelige silhuett og frigjøre de to vakre bygningene på Hammersborg fra Y-blokkens innpåslitne nærvær.

Ulf Grønvold

Tidligere direktør for Arkitekturmuseet