«Et land kan ikke trekke seg fra én bestemmelse i en konvensjon.»
MENNESKERETT I en kommentar i Morgenbladet 30. januar skriver Marit K. Slotnæs om Krekar-saken: «Menneskerettighetene er en rekke moralske og normative utsagn om sikkerhet og frihet for alle mennesker, nedfelt i internasjonale konvensjoner. De er ikke bindende på den måten at enkeltindivider uten videre kan påberope seg rettighetene på egne vegne (min utheving). Menneskerettighetene står sterkt i Norge, som et sett normer og verdier lovgivende myndigheter gjennom Grunnloven er forpliktet til. Et flertall i Fremskrittspartiet støtter partilederens åpning for å sette menneskerettighetene til side for å få Krekar i forvaring. Men det er Stortinget som sanksjonerer lovendringer i Norge. Det er derfor ingen grunn til å forvente eller frykte at Fremskrittspartiet skal kjøre sitt eget løp og returnere Krekar til Irak, med avtale eller uten avtale. Men å ønske seg og forberede en lovendring – og arbeide for å få den gjennom i Stortinget – er hverken grunnlovsstridig eller kritikkverdig i seg selv. Å respektere menneskerettighetene samtidig som man stiller spørsmål ved dem, slik Siv Jensen prøver å gjøre, er fullt ut mulig.»
For å ta det siste først: De menneskerettighetene Norge er bundet av, er vedtatt dels av FN, dels av Europarådet. Menneskerettigheter er regler som må tolkes, og det kan være uenighet om tolkingen i den enkelte sak. (Det er ikke uvanlig at Høyesterett eller Den europeiske menneskerettsdomstol, (EMD), treffer avgjørelser under dissens.) Det er selvsagt også legitimt å kritisere innholdet i menneskerettighetene, eller mene at Høyesterett eller et internasjonalt håndhevingsorgan har tolket en konvensjon annerledes enn det man burde gjort.
Men å hevde at enkeltindivider ikke uten videre kan påberope seg rettighetene på egne vegne, er rett og slett galt.
Det er mulig Slotnæs mener å peke på at Stortinget kan endre både Grunnloven og vanlige lover, og det er selvsagt riktig. Men det følger av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 34 at alle som mener seg utsatt for urett fra myndighetene i et medlemsland, kan klage til EMD. EMK artikkel 13 gir også rett til en «effektiv prøvningsrett ved en nasjonal myndighet». Også i FN-systemet er det mulig å klage til egne håndhevingsorganer.
Et land kan ikke trekke seg fra én bestemmelse i en konvensjon. Selv om Stortinget skulle oppheve menneskerettsloven og de nylig vedtatte endringene i Grunnloven som skal sikre menneskerettighetene, ville enkeltindivider fortsatt kunne påberope seg rettighetene på egne vegne – så lenge Norge ønsker å være en del av FN og Europarådet.
Morten Holmboe
Seniorrådgiver, Politihøgskolen/ ekstern ph.d.-stipendiat UiO, Det juridiske fakultet, Institutt for offentlig rett