Debatt

Sannheten om norsk melkeproduksjon

«Melkerobot betyr løsdriftsfjøs, der kyrne får bevege seg i stedet for å stå bundet, og faste rutiner ved hver melking.»

TINE Morgenbladet 13. februar bringer «sannheten» om norsk melkeproduksjon på egendesignede melkekartonger. Det er bra at utviklingen i norsk landbruk tas opp, men hvis en skal formidle et realistisk bilde av norsk melkeproduksjon, om enn med en god porsjon humor, blir løsrevne faktaopplysninger litt spinkelt. Som melkebonde ønsker jeg derfor å komme med noen utfyllende kommentarer.

På Morgenbladets helmelkkartong finner vi bilder av en melkerobot og ladestasjonen til en skraperobot. For en som ikke kjenner melkeproduksjon i detalj, kan innslagene av roboter framstå som fremmedgjørende mekanisering. Men melkerobot betyr løsdriftsfjøs, der kyrne får bevege seg i stedet for å stå bundet, og faste rutiner ved hver melking, da roboten ikke lar seg påvirke av stress, ikke roper hvis den blir sparket og er den samme hver dag. Den gir også mulighet for å melke ei ku flere ganger enn de to gangene en melker i båsfjøs eller melkestall, alt etter den enkelte kuas behov.

Temperatur og vekt måles hver gang kua melkes, slik at gårdbrukeren bedre kan følge opp dyras helse. Melkerobot betyr ikke nødvendigvis mindre kontakt mellom bruker og dyr, denne kontakten er nødvendig for at kua skal kunne være trygg på bonden, men den betyr en annen type kontakt. Ei ku som ikke står bundet, kan velge å oppsøke folk eller holde seg unna.

Skraperoboten rengjør bedre enn det som er mulig å få til med håndmakt, og den kan gå kontinuerlig. Roboten på kartongen stopper opp for å kjenne hvor godt det er å være i fjøset, og det samme gjelder oss: vi stopper opp og kjenner på hvor godt det er å ha en slik, kyrne er renere, klauvhelsa er god og lufta bedre.

På samme kartong finner vi «Sædruta» som «kjører over hele Norge». Det er ikke bare 10540 Eik og kyrne som er glad i denne ordningen, den norske sæden kjøres også til mange andre land som ønsker å bruke den fordi avlen på Norsk Rødt Fe har tatt hensyn til mange kvaliteter, som helse og fruktbarhet, og ikke bare fokusert på størst mulig produksjon av kjøtt eller melk. Drømmekua til Kristin gir lavere bruk av antibiotika.

«Trond» på skummetmelk­kartongen jobber på et kontor i byen. Men det er vanskelig å tro på at «Pjotr» og robotene står for all omsorg til kyrne 365 dager i året, julaften, 17. mai og Kristi Himmelfart inkludert. Selv om en kombinerer gårdsdrift med lønnsarbeid, betyr ikke det at en kan la være å jobbe på bruket. Kanskje er «Trond» så heldig at han har pensjonerte foreldre, ektefelle og barn som gratis tar seg av gårdsarbeidet når polakken har fri, det er ikke umulig. Men det virker lite sannsynlig at «Trond» er på vei opp på fjellet torsdag kveld for å avspasere fredagen på hytta.

Som Geno påpeker, er det negativt at andelen importert soya utgjør en stadig større del av kyrnes føde. Dette er noe næringen forholder seg aktivt til. Et spørsmål som diskuteres, er ytelsen. Kanskje er det ønskelig med flere kyr med lavere ytelse og lavere kraftfôrforbruk, slik at vi også får mer kjøtt ut av melkeproduksjonen – vi trenger å øke selvforsyningsgraden av storfekjøtt. Arbeidet med å finne norske råvarer til kraftfôret har fått et løft med Foods of Norway, et nylig opprettet Senter for forskningsdrevet innovasjon, som med støtte fra Forskningsrådet skal fremstille proteinfôr fra blant annet alger og trevirke. Mens vi venter, kan vi trøste oss med at kua fortsatt trenger gress for å få vomma til å fungere.

Til slutt: påstanden om at bildet Tine gir av norsk melkeproduksjon er utdatert, gir heller ikke hele sannheten. Familielandbruket står sterkt i Norge og innebærer at barn får delta i og oppleve mestring i arbeid med dyrene, og familien har et felles prosjekt. Sammen med melkeroboten, som gjør det mulig å få barn av gårde om morgenen og være fotballtrener om ettermiddagen i stedet for å være opptatt med å melke, gir dette motivasjon til å drive, også for oss som er oppvokst på 1980-tallet og som kunne ha valgt et liv med mer fritid og høyere timelønn.

Kristin Vold Lexander
Språkviter og melkebonde