Vi må gjenreise yrkesfagenes omdømme og status. Det krever kraftfulle politiske tiltak, ikke symbolpolitikk. Yrkesfagløftet har vært en av regjeringens aller viktigste prioriteringer. Sammen med samarbeidspartiene har vi økt lærlingtilskuddet flere ganger, vi satser på rekruttering av flere yrkesfaglærere, og vi har sammen med arbeidslivets parter startet arbeidet med å stake ut en ny kurs for en mer relevant og arbeidslivsrettet yrkesfaglig opplæring. Det er en god start, etter at feltet i åtte år var preget av mye prat, men lite handling under den rødgrønne regjeringen.
Vi må gjenreise yrkesfagenes omdømme og status. Det krever kraftfulle politiske tiltak, ikke symbolpolitikk.
I et innlegg føler Jonas Bals, rådgiver i Arbeiderpartiets stortingsgruppe, behov for å understreke at han er mer kritisk til regjeringen enn sitatene hans i forrige ukes Morgenblad tyder på. Bals mener også at jeg bør bruke ordet «krise» om yrkesfagutdanningen.
Det er ingen tvil om at deler av yrkesfagutdanningen sliter både med rekruttering, omdømme og manglende læreplasser. Det er riktig at blant annet at de seriøse delene av byggenæringen lenge har kjempet mot useriøse aktører som vinner anbud på pris, men som ikke opprettholder kvaliteten. Her har både bransjen selv og offentlige myndigheter en rolle å spille for å sikre et seriøst arbeidsliv. Derfor la regjeringen sammen med partene tidligere i år frem en pakke med konkrete tiltak mot arbeidslivskriminalitet.
Bals kritiserer i tillegg regjeringen for et initiativ den forrige regjeringen sto bak, nemlig Samfunnskontrakten for flere læreplasser 2011–2015. Kontrakten er imidlertid et godt eksempel på den forrige regjeringens politikk på feltet: Gode intensjoner, men få reelle tiltak.
For å skaffe flere læreplasser er det ikke nok å sette seg ambisiøse mål. Man må også gjøre det mer fristende å ta inn lærlinger samtidig som man stiller tydelige krav. Derfor innfører vi et krav om at bedrifter i en del sektorer må ha lærlinger for å kunne vinne store offentlig anbud. Tidligere kunne norske bedrifter som tok sitt samfunnsansvar for opplæring av fremtidige fagarbeidere tape kontrakter til norske og utenlandske bedrifter som ikke tok det samme ansvaret. Ved å skjerpe lærlingklausulen kan vi bidra til mer rettferdige vilkår i anbudsprosesser. Sett i lys av at offentlige anskaffelser ifølge byggenæringen står for over 40 prosent av total byggevirksomhet per år er dette et svært viktig tiltak.
Over halvparten av ungdommene velger allerede i dag en yrkesfaglig studieretning. Det gir oss et veldig godt utgangspunkt, og vi må jobbe hardt med å legge til rette for at langt flere enn i dag gjennomfører hele løpet. Dette må vi gjøre gjennom gode og målrettede politiske tiltak snarere enn krisemaksimering.
Torbjørn Røe Isaksen er kunnskapsminister.