Debatt

Bernhards bibliotek eller byens bibliotek?

Bernhard Ellefsen refererer i Morgenbladet 5. februar til at Deichmanske bibliotek skal redusere sin samling før flyttingen til Bjørvika. Han har lett etter ideer og ambisjoner for norske folkebiblioteks boksamlinger og konkluderer med at de ikke finnes fordi: «Boksamlingen er nemlig ikke noe som skal utvikles, den skal avvikles».

Hvis han hadde lest den omtalte artikkelen i Aftenposten nøye hadde han sett at reduksjonen av samlingene på Deichmanske bibliotek er knyttet til et samlingsutviklingsprosjekt hvor ambisjonene nettopp er å utvikle den nye samlingen. Deichmanske bibliotek med hovedbibliotek og filialer låner årlig ut 1,8 millioner medier og har i dag en samling på over 1,2 million eksemplarer. I 2015 kjøpte Deichmanske bibliotek inn 75 000 nye medier og 10 prosent av disse fikk biblioteket via innkjøpsordningene.

I Morgenbladet 19. februar presiserer Bernhard Ellefsen at han ikke er uenig i at bibliotekene må kaste minst like mange eksemplarer som de kjøper inn. Det er strukturendringen som han mener foregår i bibliotekene, som han kritiserer. «Problemet er at betydelige deler av samlingene forsvinner for å frigjøre plass og personalressurser til andre oppgaver».

Det har aldri vært, og er fortsatt ikke, et mål for bibliotekene å låne ut flest mulig av de bøkene som selger mest.

I dagens hovedbibliotek står 70 prosent av samlingene i lukkede magasiner hvor det er de ansatte som må hente frem materialet på forespørsel. Dette er en over hundre år gammel modell for folkebibliotek som ikke gir god tilgang, som ikke er effektiv logistikk og som heller ikke er god bruk av personellressurser. I det nye biblioteket i Bjørvika vil derimot det aller meste stå fremme slik at bibliotekets brukere selv kan vandre langs hyllene, finne glemte klassikere og skjulte litterære perler.

Det er litt vanskelig å forstå hva som egentlig er utfordringene med de strukturendringene Ellefsen mener foregår. Er det fordi folkebibliotekets stedlige samlinger blir mindre? Eller er det at Ellefsen ikke har tiltro til at bibliotekene utvikler samlingene slik han mener er riktig?

Nasjonalbiblioteket er nasjonens hukommelse med sine enorme samlinger i automatlagre i fjell og sin digitalisering. Deres samlinger kan bestilles og hentes på folkebibliotekene i løpet av få dager. Dette gir en god og effektiv oppbevaring og distribusjon av den litteraturen som er lite i omløp og som har en begrenset etterspørsel. For Ellefsen er det kanskje en ønsket situasjon at plassen i folkebibliotekene i størst mulig grad brukes til bokoppbevaring og at en uendelig vegg av bokrygger er formidling nok i seg selv. For andre er det inspirerende med et bibliotek med gode sitte- og leseplasser, der bøkene stilles ut og innholdet eksponeres.

Det er en lovpålagt oppgave for folkebibliotekene å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet. Etter lovendringen av 2013, skal dette gjøres gjennom aktiv formidling og ikke bare ved å stille medier til disposisjon. Aktiv formidling av litteratur og kunnskap er nettopp alle samtalene, foredragene, kursene, språkkafeene og verkstedene som setter innholdet inn i en sammenheng. Kunnskap skapes ikke alene i møtet mellom bok og menneske. Vi tror kunnskap skapes best når innholdet formidles og deles.

I artikkelen 5. februar refererer Bernhard Ellefsen til Cecilie Napers undersøkelser som viser at de titlene som lånes mest på bibliotekene også er på bokhandlernes bestselgerlister. Vi mener også at dette er en stor utfordring. Men hvis Ellefsen mener at bedre vedlikeholdte boksamlinger og en viss reduksjon i antall er årsaken til denne utviklingen, tror jeg han trekker konklusjonen for raskt. Det har aldri vært, og er fortsatt ikke, et mål for bibliotekene å låne ut flest mulig av de bøkene som selger mest.

I et marked (som Morgenbladet også er en del av) med stort fokus på nyheter og bestselgere, påvirker dette også etterspørselen i bibliotekene. I 2015 lånte Deichman ut 170 000 ulike titler, og selv om bestselgerne topper utlånsstatistikken, utgjør de et svært lite antall av alle disse titlene. Biblioteket låner ut en stor bredde, men likevel står den største delen av dagens boksamlingen på hovedbiblioteket svært stille på bibliotekets hyller. For å kunne formidle og låne ut enda flere bøker er det viktig å utvikle og fornye samlingene, og ikke minst få plass og tid til å formidle og eksponere en enda bredere del av samlingene.

I Bibliotekplan for Oslo kommune i perioden 2014 til 2018, Borgernes bibliotek, er Deichmanske bibliotek gitt i oppdrag å utvikle et bibliotekkonsept som er tilpasset borgernes bibliotek i samtiden. På grunn av den teknologiske utviklingen, må folkebiblioteket utfordre den tradisjonelle oppfatningen av hvordan et folkebibliotek fungerer. «Fundamentet for ethvert folkebibliotek er at bøker og andre medier stilles gratis til disposisjon for brukerne. Mediesamlingen utgjør imidlertid ikke biblioteket alene. Samlingen må fungere i samspill med bibliotekets viktigste ressurs som er de bibliotekansattes kompetanse og kunnskap, digitale tjenester samt øvrige litteratur- og kulturarrangementer i bibliotekene.»

Målet for den nye samlingen på Deichmanske bibliotek er ikke at det skal være en bestselgersamling eller en samling kun med siste års utgivelser. Målet er at vi skal tilby innhold som av den enkelte oppleves som relevant, tilgjengelig og av god kvalitet. Hele byens befolkning skal finne litteratur som informerer, som bekrefter, som inspirerer, som irriterer og som overrasker. Vi kaller dette utvikling, ikke avvikling.

Ellen Aabakken er prosjektleder for Samlingsutvikling ved Deichmanske bibliotek.

Mer fra Debatt