Hvor viktig er arkitekten når byen skal vokse? Dette var hovedspørsmålet under Obos’ boligkonferanse nylig. Konsernjefen Siraj kom i skade for å kalle arkitekten krydder. Med dette avdekket han et kjent problem: Fokus på praktikaliteter, politikk og profitthunger fjerner oss bort fra den viktigste ingrediensen i debatten, nemlig at byer og bygg er for mennesker.
Kvalitet var ordet Sirja burde tatt i sin munn. Teknisk forskrift er byggenæringens kokebok, og kanskje tror Siraj og hans meningsfeller at den er ensbetydende med kvalitet.
Mennesket har sanselige, emosjonelle og fysiske behov. De bygde omgivelsene kan forsterke eller undergrave menneskets behov. Helse, miljø og sikkerhet er nedfelt i forskriftene. Men forskrifter og lover er ingen garanti for velvære, verdighet og verdiskaping.
Opplevd kvalitet er tett knyttet til følelsen av at noen har hatt omsorg i utformingen.
Vi som tilhører byggenæringen har samfunnsansvar gjennom hvordan vi behandler mennesket. Vi må derfor formgi på en måte som stimulerer til trivsel, trygghet, frihet og tilhørighet. Vi må bruke virkemidlene som treffer vårt sanseapparat og som gir inspirasjon, undring, sanselig og sosial stimulering eller begeistring. Vi må beherske grunnleggende formingsprinsipper, fordi dette appellerer til vår dyptliggede fornemmelse for estetikk. Vi må kjenne verden og dens utfordringer, og skape på en måte som også tilfredsstiller våre etterkommere. Vi må drive innovasjon. Vi må vite hvordan vi bruker kjent kunnskap på en ny måte, vi må ha mot til å utfordre det bestående. Vi må utforske, leke og kokkelere på kanten av komfortsoner.
Dette sier teknisk forskrift ingenting om.
Opplevd kvalitet er tett knyttet til følelsen av at noen har hatt omsorg i utformingen, at det ligger en tanke bak, en innlevelse og en vilje til å skape et vennlig svar på et behov. Varig kvalitet tilpasser seg også en kommende virkelighet, som nye energikrav, klimatilpasning, endrede bo- og arbeidsformer. Kvalitet handler om motstandsdyktighet, om løsninger som er fleksible og materialer som er robuste, det handler om følelsen av eierskap og identitet, om mulighet for påvirkning, om fornemmelsen av å være ivaretatt. Blant annet. Dette løses heller ikke av forskrifter.
Hvem skal ivareta den opplevde kvaliteten, om ikke arkitekten?
Arkitektens lange utdannelse trener oss i å formgi menneskelige og samfunnsmessige behov. Arkitekten analyserer og fortolker situasjoner. Arkitekten fremhever og optimaliserer kvaliteter. Arkitekten, på sitt beste, klarer å prioritere hvilke kvaliteter som er viktigst å kjempe for. Arkitekten, på sitt beste, evner å holde visjonen levende slik at alle fag spiller sammen mot en helhet. Arkitekten tolker kultur og skaper kulturelle uttrykk for sin tid. På sitt aller beste utfordrer og inspirerer arkitekten til å skape arkitektur av stor verdi.
Både opplevd og teknisk kvalitet er avgjørende for å skape god arkitektur. Arkitektur skal ikke bare tilfredsstille forskriftene. Arkitektur og byforming skal tilfredsstille og berike menneskene.
Camilla Moneta er arkitekt MNAL, Fagsjef, Norske arkitekters landsforbund.