Debatt

Forskningsrådet for humanister

De siste årene har humanistisk forskning opplevd vekst i bevilgninger fra Forskningsrådet. Det har vært en viktig sak for Forskningsrådet å styrke humanistisk forskning. Vi har laget en strategi for humanistisk forskning, vi har etablert et bredt program «Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger» (Samkul), og vi har foreslått dette temaet som et nasjonalt satsingsområde.

Departementet arbeider nå med en melding om humanistisk forskning. I løpet av våren legges det også fram en bred evaluering av humanistisk forskning, som vil kunne legge et godt grunnlag for videre fag- og policyutvikling. I Morgenbladet 10. februar skriver Ole Martin Moen under overskriften «Filosofer versus Forskningsrådet». Jeg angripes for å ha insinuert at Filosof Einar Duenger Bøhn ved Universitetet i Agder var skuffet. Jeg er enig i at det var en avsporing.

Det er helt relevant å diskutere programmenes innretning, programstyrenes sammensetning og opplegget for faglig bedømmelse av søknader. Forskningsrådet legger nå opp til bredere programmer som også inviterer til fler- og tverrfaglighet. Når det gjelder vurdering av søknader, finnes det ingen enkle oppskrifter. Forskningsrådet forsøker å følge beste internasjonale praksis. Vi har jobbet kunnskapsorientert med dette i tiår, og tilbakemeldingene vi får fra internasjonale fageksperter, er gode. Professorer og ledere ved institusjonene sitter i komiteer og styrer i Forskningsrådet, og har erfaring som fageksperter nasjonalt og internasjonalt. Det er klart at metodene likevel må diskuteres. Lag gjerne et diskusjonsgrunnlag som kan tas inn i møter og prosesser med oss.

Jeg angripes for å ha insinuert at Bøhn var skuffet. Jeg er enig i at det var en avsporing.

Bør det i det hele tatt sendes søknader? Det meste, nærmere bestemt 81 prosent, av ressursene til humaniora går allerede rett til institusjonene. Disse ressursene fordeles gjerne jevnt til forskerne, men institusjonene kan foreta en skjevere fordeling ut fra meritter hvis de ønsker. Vel 10 prosent av den registrerte humanistiske forskningen finansieres av Forskningsrådet. Noe av dette kunne kanskje vært fordelt etter publisering, men ingen diskusjon jeg har deltatt i, har funnet enkle løsninger på hvordan man skulle fordele mellom institusjoner og forskere. Evalueringen av Fripro indikerer en positiv effekt av prosjekter finansiert av Forskningsrådet sammenlignet med annen finansiering.

Samtidig har Nifu nettopp lagt fram en undersøkelse som viser at søknadsskriving ikke oppfattes som bortkastet tid. En god søknad er et faglig arbeid som man uansett kan bygge videre på. Forskningsrådet har hatt et eget program rettet mot humanistisk forskning siden 1980-tallet, og programplanen er fornyet med jevne mellomrom. At sentrale fagpersoner inviteres inn i et programarbeid der man trekker opp faglige perspektiver for nye prosjekter, kan også gi faglige impulser. Velmeritterte forskere bedømmer søknadene, og programevalueringene tyder på at dette har vært konstruktivt.

Jeg håper at evalueringen av humanistisk forskning kan gi bidrag til og åpne opp for en debatt om hvordan finansieringen bør legges opp. Moen peker på flere ting som bør diskuteres grundig. Kanskje har man gale forventninger til hvor langt prosjektet skal bringes i søknaden? Kanskje gis det for lite rom for justering av prosjektopplegget? Kanskje legges det opp til for store prosjekter? Dette er det relevant å diskutere, og vi tar gjerne den diskusjonen med fagmiljøene.

Arvid Hallén er administrerende direktør i Norges forskningsråd.

Mer fra Debatt