Morgenbladet og Harvest.as har i en serie om forskning på fiskehelse videreformidlet noen påstander og inntrykk vi ikke finner dekkende. I serien er flere debatter – som hver for seg er viktige – blandet sammen. Vi vil her kommentere det som omhandler vurderingene Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har gjort om smitteveier for infeksiøs lakseanemi (ILA).
ILA er en alvorlig fiskesykdom som har ført til store tap for oppdrettere og til stor lidelse for syk fisk i flere land. Faglig er det debattert om viruset smitter hovedsakelig horisontalt (fra fisk til fisk i vannet) eller vertikalt: Vertikal overføring omfatter smittestoff som følger med inne i det befruktede egget eller at smittestoffet følger med egget på annen måte (ved kontaminasjon). Kunnskap om de viktigste smitteveiene har betydning for å bekjempe smitten.
Smittsomme sykdommer kjennetegnes ved at de smitter, mens arvelige sykdommer overføres fra foreldrene til avkom gjennom genene. For eksempel arver folk og dyr ikke influensa, men man kan smittes av andre. Erfaring fra ILA i Norge og mange ulike forskningsforsøk viser at den dominerende smitteveien for ILA-virus er fra fisk til fisk gjennom vann (horisontal smitte).
For oss er en fri, uavhengig og saklig vitenskapelig diskusjon grunnleggende.
Hadde ILA-virus i hovedsak smittet fra stamfisk til avkom gjennom fiskeegg (vertikal smitte), ville sykdommen være vanlig hos avkom. Av de totalt mer enn 500 ILA-tilfellene som har vært registrert i Norge siden 1980-tallet, har kun en håndfull vært i smoltanlegg. Overføring fra foreldre til avkom gjennom strykeprosessen er likevel sett på som en mulighet, og derfor har desinfeksjonsrutiner vært fast prosedyre siden tidlig på 1990-tallet ved stryking av foreldredyr. Dette er også nedfelt i anbefalinger fra OIE (Verdens dyrehelseorganisasjon).
De to VKM-rapportene Morgenbladet viser til, konkluderer derfor også med at den vertikale smittemåten ikke kan utelukkes for ILA, men at den har hatt liten betydning for antall ILA-utbrudd i norsk fiskeoppdrett. Den viktigste smittemåten for ILA er horisontal. For å hindre smittespredning ved utbrudd og utvikling av lokale epidemier, har det derfor vært viktig å fjerne smittet fisk så raskt som mulig. Utslakting av smittet fisk i sjø har fungert som ett av de viktigste virkemidlene for å bekjempe ILA i Norge, Færøyene, Skottland og Chile.
VKM-rapportene omtaler utførlig både forskningen på horisontal og vertikal spredning av ILA og likheter mellom isolater av ILA-virus i Norge og Chile. Fra tidlig på 1980-tallet importerte Chile lakserogn fra Skottland, Irland og Norge, som var før ILA-viruset var kjent og isolert (1994). Eksport og import av biologisk materiale vil alltid være forbundet med risiko, og det er derfor etablert risikoreduserende retningslinjer for handel som blant annet inkluderer rogndesinfeksjon (som er påkrevd i Norge), karantener og helseattester. Et viktig risikoreduserende tiltak for chilensk oppdrettsindustri kunne vært å bygge opp egen stamfisk- og rognproduksjon, noe som ville krevd betydelige økonomiske investeringer.
VKM-rapportene gir en vurdering av risikonivået ved ulike smitteveier. Ingen av rapportene går inn på risikohåndtering som bruk av overvåkningsprogram m.m., slik Morgenbladet feilaktig skriver. Dette er overlatt til departement og tilsynsmyndigheter som har risikohåndtering som oppgave.
Are Nylund deltok opprinnelig i den første ekspertgruppen som VKM nedsatte, men valgte å trekke seg fra arbeidet kort tid før rapporten ble publisert. Til det omtalte ILA-seminaret på Værnes tidligere i vår ble Nylund invitert til å legge frem sin forskning som et sentralt innspill i debatten. Møtet var arrangert som en åpen workshop som nettopp hadde som hensikt å få diskutert og lagt på bordet alle ulike syn på ILA og ILA-bekjempelse. Møtet hadde cirka nitti deltakere som representerte oppdrettere, private laboratorier, forskningsmiljø, forsikring og Mattilsynet. Nylund sendte en av sine dyktige doktorgradsstudenter for å presenterte for seg på møtet. Siden diskusjonene var det sentrale på møtet, var opplegget for faglige innlegg stramt. Men det ble likevel ryddet plass til at Siri Vike fikk holde et innlegg på cirka ti minutter, utenom programmet for å fortelle om sine erfaringer både fra Chile og sine øvrige forskningserfaringer.
Vi, som har deltatt i arbeidet med VKM-rapportene, kjenner oss ikke igjen i at miljøet for ILA- forskning er ekskluderende. For oss er en fri, uavhengig og saklig vitenskapelig diskusjon grunnleggende. Det som aldri er akseptabelt, er å fortie andres synspunkter eller å behandle andre respektløst.
Espen Rimstad er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Brit Hjeltnes er fagdirektør ved Veterinærinstituttet.