I Morgenbladet 7. juli kommenterer Elin Ørjasæter at det har kommet mange klager til NRK på bruken av undertegnede som «ekspertkommentator». Hun sitter selv i Kringkastingsrådet og har vært med på behandling av disse klagene. Der har hun tatt til ordet for at NRK skal opplyse om min fortid, som angivelig terrorist, hver gang jeg kommenterer terrorhendelser – slik hun også krever i kommentaren i Morgenbladet.
Ørjasæter mener NRK presenterer meg «som nøytral forsker i […] terrorspørsmål». Men det er ikke riktig. NRK presenter meg som ekstremisme-, islam- og/eller Midtøstenforsker, alt etter hva jeg kommenterer – fordi disse områdene er mine fag- og forskningsområder. Jo, det forekommer at noen medier i farten bruker uttrykket «terrorforsker», men det gjør i alle fall NRK i liten grad.
Jeg har aldri hørt noen medier presentere meg som «nøytral forsker». Dessuten, nøytral i forhold til hva? For de færreste av oss er nøytrale i ulike spørsmål eller konflikter. Stater kan være det, det vil si unnlate å støtte den ene eller andre part i en konflikt. Slik ivaretar staten nøytralitet i henhold til internasjonale regler.
Men jeg er ikke nøytral i spørsmålet om bruk av terror – det er jeg kategorisk imot. Det har jeg også vært i nesten 40 år. Ja, jeg har vært interessert i terrorisme like lenge, ikke minst på grunn av handlinger jeg var involvert i for 40 år siden. Etter 22. juli 2011 og terroren i Norge har jeg forsket på ekstremisme – som er et videre felt enn terrorisme. Før 2011 konfronterte jeg også (høyre)ekstremister på internett.
Jeg utfordrer Ørjasæter og andre til å påvise at jeg ikke fyller rimelige objektivitets- og saklighetsnormer.
Så hvor Ørjasæter har dette med «nøytral i terrorsaker» fra, er en gåte – hvis hun da ikke er et offer for den utbredte misforståelsen at forskere er eller skal være nøytrale om det de forsker på, det vil si at hun tror at «forsker» er synonymt med «nøytral». Men det er det jo ikke. Alle terrorforskerne jeg kjenner – og det er de fleste her i landet – er ikke nøytrale. De er motstandere av terrorisme. Heldigvis.
Det hadde vært fint om Ørjasæter istedenfor å klage over en påstått mangelfull presentasjon av meg når jeg opptrer i NRK, hadde fortalt hvordan min mangel på «nøytralitet» fører til uriktige eller urimelige påstander/vurderinger eller lignende når jeg kommenterer. Da hadde både NRK og jeg hatt noe å forholde oss til. Jeg kunne kommentert på en måte som fikk fram det Ørjasæter savner, og NRK hadde fått mulighet til å stille bedre eller mer kritiske spørsmål. Slik Ørjasæter kommenterer, handler det om å bruke verdifull sendetid på presentasjonen av meg heller enn på spørsmål og substansielt innhold.
De krav man kan stille til en forsker er ikke at han/hun er nøytral, men objektiv og saklig. Det innebærer at påstander som framsettes kan etterprøves og underbygges/dokumenteres. Dette er den rasjonelle forståelsen av objektivitet. En forsker skal heller ikke presentere sine påstander på en overdreven eller uproporsjonal måte. Derfor er det viktig at man ikke presser forskningsresultater urimelig langt når det skal trekkes konklusjoner. Ei heller skal personlige sympatier eller antipatier stå i forgrunnen. Dette er de rasjonelle elementene i forståelsen av saklighetskravet.
Så jeg utfordrer Ørjasæter og andre til å påvise at jeg ikke fyller rimelige objektivitets- og saklighetsnormer når jeg kommenterer ekstremisme- og terrorisme-saker i NRK.
Ørjasæter mener det må være greit at jeg uttaler meg om andre områder enn ekstremisme og terror, som ytringsfrihet og religion, uten at min fortid trekkes fram. Hvorfor min fortid da er mindre relevant, forteller hun ikke. Er ikke (hennes misforståtte forståelse av) nøytralitet viktig om man uttaler seg om disse spørsmålene? Eller tror hun jeg er nøytral når jeg uttaler meg om religion – som kjent ateist, religionskritiker og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund?
Lars Gule er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus.