Magne Mogstad avlegger meg en visitt i Morgenbladet 14. juli og mener jeg har misforstått Bye-utvalgets forslag om organisering av deler av forskningen i Statistisk sentralbyrå (SSB). La meg forklare bakgrunnen for min formulering.
Mogstads reviderte versjon av Bye-utvalgets målformulering for SSB-forskning i Morgenbladet dekker bedre det som har vært forskningens oppgave i SSB. Deler av forskningen i SSB skal ende opp i strukturelle simuleringsmodeller for «… å evaluere effektene av økonomisk politikk og studere samfunnsmessige og økonomiske forhold i Norge» som Mogstad nå skriver.
I tildelingsbrevet til SSB for 2017 (som er det sentrale styringsdokumentet for SSB) skriver Finansdepartementet: «Forskningsavdelingen i SSB bør prioritere økonomiske problemstillinger, herunder modellbaserte analyser av norsk økonomi.» Den delen av Forskningsvirksomheten i SSB som finansieres over statsoppdraget er stor. Det henger sammen med kravet om å levere spesifikke forskningsbaserte produkter til forvaltningen og andre. Jeg tolker Bye-rapporten slik at denne øremerkingen foreslår man å se bort fra. Min formulering «uavhengig av tema» må ses i denne konteksten.
Ingen er uenige i viktigheten av internasjonal publisering, eller at forskningen i SSB kan bli enda bedre på dette punktet. Men det finnes nok virkemidler i dagens SSB for å oppnå dette uten omorganisering, noe utviklingen de siste ti årene viser. Men forskningskvaliteten i SSB kan og bør også bli vurdert nasjonalt. SSB publiserer kvantitative prognoser på en rekke områder og prognosekvaliteten evalueres løpende nasjonalt – også komparativt. Vi trenger ikke internasjonal ekspertise for å fastslå om KPI-prognoser eller befolkningsprognoser er av god kvalitet! Dessuten er brukere av SSBs forskning og statistikk i økende grad høyt kompetente personer og noen med både doktorgrad og forskererfaring.
Vi trenger ikke internasjonal ekspertise for å fastslå om KPI-prognoser eller befolkningsprognoser er av god kvalitet!
Det er ikke plass til å gå inn i en ny diskusjon om makromodeller. Makroforskerne i SSB har ingenting mot hverken DSGE eller VAR modeller. Vi har arbeidet med begge deler (og publisert internasjonalt), noe Mogstad og Bye-utvalget ser bort fra, men vi har ikke funnet noe som vi synes er bedre enn det vi bruker. Med SSBs oppgaver i forhold til forvaltningen er det viktigere at modellene er nær kunnskapsfronten enn forskningsfronten.
SSBs modeller inneholder en rekke state of the art-elementer som ikke lenger er på forskningsfronten, men som er kjerneelementer i økonomifagets verktøykasse. Et detaljert nasjonalregnskap er et eksempel på kunnskapsfronten, og et annet er et av A. Deatons mest kjente arbeider som ble omtalt i forbindelse med at han fikk nobelprisen i 2015, men publisert i 1980.
På forskningsfronten er det mye støy og færre signaler. Slik skal det være, og der må også SSB-forskerne være. Kunnskapsfronten inneholder derimot det som overlever og de elementene bør dominere i SSBs modeller, men ikke nødvendigvis i modeller i akademia.
Bye-utvalgets forslag til innretning av forskningsvirksomheten har etter mitt syn for lite med SSB å gjøre. Et forskningsinstitutt utenfor U&H-sektoren med en så stor statsbevilgning som Bye-rapporten foreslår, ville være konkurransevridende i forhold til andre institutter. Vil myndighetene ha den forskningen Bye-utvalget foreslår, bør man kutte i SSBs budsjett og gi midlene til Kunnskapsdepartementet til finansiering av forskning i regi av NFR.
Forskere i SSB vil da måtte søke i konkurranse med alle andre norske forskere. Hvis derimot Finansdepartementet fortsatt mener det de skriver om avdelingens prioriteringer i tildelingsbrevene, senest for 2017, må det kanskje gjøres enda klarere siden noen tror at statsoppdraget er uten klare tematiske prioriteringer. En slik tydeliggjøring kan myndighetene foreta i statistikklovutvalget og gjennom den derpå følgende politiske behandlingen, men dette burde være opplagt.
Ådne Cappelen er forsker.