I saken om de litterære outsiderne 6. oktober er journalistens kildegrunnlag så spedt at han får plass til Forfatternes klimaaksjon som eksempel på en sammenslutning «trygt plassert på den politiske venstresiden».
Det ligger kanskje i sakens natur at radikale forfattere av alle avskygninger raskere oppfatter avgjørende endringer i omgivelsene, både i natur og samfunn, men noen trygg plassering er det ikke. For øvrig er en rekke prosaforfattere «trygt plassert på høyresiden» (?) invitert til å delta med tekster hos Klimaaksjonen, herunder et par av journalistens intervjuobjekter.
At nettsiden bugner av dikt, artikler, noveller, kunstverk og essays fra flere land antyder vår aksjonsradius, men la det være sagt: Helt siden oppstarten av Klimaaksjonen har vi praktisert en aksjonisme som skal sprike i sitt mangfold. Dette har ført til en forutsigbar klagesang fra litteratenes ordensmenn, noe som får meg til å spørre: Mon ikke den litterære konservatismen er det egentlige problemet i dette landet?
Vitnesbyrdene fra Cornelius Jakhelln, Morten Øen med flere er etter mitt skjønn et viktig varsel fordi det antydes at meningsytringer møtes med sosiale sanksjoner. På dette området kan Morgenbladet gjøre en banebrytende journalistisk innsats fremover, for ikke bare er ytringsfriheten redusert. Hvis kritiske stemmer sanksjoneres gjennom sosial kontroll og forfordelinger av kultur- og stipendmidler, har klikkmentaliteten i de styrende kulturorganer fått fritt spillerom. Nettopp fordi den journalistiske oppfølgingen er så sporadisk og tilfeldig?
Helt siden oppstarten har vi formulert og praktisert en aksjonisme som skal sprike i sitt mangfold.
Det frie ordets voktere i den litterære offentligheten kunne ta seg en velfortjent fiksjonspause og avsløre disse diskrete maktkonstellasjonene, som ofte tilhører et selvdefinert «sentrum». Dagbladet-artikkelen #Kulturkameratene (24.6.2017) var en ørliten begynnelse. Fortsett å granske Facebooks mange saueflokker mens de ennå beiter i åpent lende. Der er klikkene så forutsigbare at de kan forsyne sultne journalister i lang tid.
Klimasammenbruddet endevender mange virkelighetskategorier, og høyre-venstre-dualisme er passé. Innovasjon må derfor skje språklig og intellektuelt, ikke bare teknologisk, slik samfunnselitene ivrer for. Forfattere bør streve for å ta inn over seg denne nye virkeligheten som allerede rammer de upriviligerte.
De radikale endringene av landskap, artsmangfold, samfunn og forståelseskategorier tilsier en utprøvende holdning hos alle skapende krefter. På nåværende stadium gjelder det å dirke opp fasttømrede grupperinger, overskride organisasjonsidentitet, spre humanistisk og vitenskapelig kunnskap og overtale venner og fiender til å opptre side om side: Sprik av hjertens lyst. Finne nye venner, nye allianser og nye kombinasjoner av handlinger/ideer.
Så samles vi på fraktalen.