I Morgenbladet 13. oktober skriver Truls Wyller om forskjellen mellom mennesker og dyr, med henvisning til Lena Lindgrens kommentar den 16. juni. Jeg er enig med Wyller i at det generelt er store forskjeller på mennesker og dyr, spesielt når det gjelder selvbevissthet og kognitive ferdigheter. Men spørsmålet Lindgren stiller, er om det er noe prinsipielt skille, eller slik jeg tolker det, om en kan peke på en grenselinje, en egenskap som skiller mennesker fra dyr?
Jeg jobber med psykisk utviklingshemmede elever i videregående skole. Noen av dem ligger kognitivt på spedbarnsstadiet. De vil aldri kunne reflektere over sin skjebne eller oppfatte meningsinnholdet i voksnes språk. Vi kjenner til hunder og sjimpanser som kan respondere relevant på langt flere ord enn enkelte av mine elever. En elefant vet at den fins. Mange høyerestående dyr uttrykker et bredt følelsesregister. En hest kan demonstrere hukommelse, innsikt, relasjonelle følelser og ferdigheter som langt overgår enkelte av mine elevers.
Alle grensetilfellene gjør skillet langt fra opplagt. En hest kan vi avlive. Et menneske som allerede er født, vil vi ikke avlive. Er det begrunnet i dette menneskets overlegne selvbevissthet, i dets egenskaper i forhold til høyerestående dyr eller i dets utviklingspotensial? Den testen vil flere av mine elever ikke bestå.
Hvis definisjonen på et menneske er slik Wyller beskriver, hva da med mine elevers menneskeverd? Gir vi beskyttelse, kjærlighet, omsorg og opplæring bare fordi de og vi har menneskelig DNA? Skal ikke menneskeverdet begrunnes i noe mer grunnleggende enn grad av bevissthet og mentale ferdigheter?
Skal ikke menneskeverdet begrunnes i noe mer grunnleggende enn grad av bevissthet?
På veldig mange områder kan det være problematisk å trekke slike skillelinjer som du gjør, for det finnes overgangstilfeller som gjør at en ikke kan være så bombastisk.
Det er for eksempel tilsvarende en prinsipiell forskjell på mann og kvinne, hvilket er lett å begrunne ut fra både fysiske og mentale kriterier. Men her blir det enda vanskeligere å trekke noen skarp linje, et klart kriterium som skiller mann og kvinne. For det finnes kvinner med mannlige kjønnsorganer, og omvendt, menn i kvinnekropp, og omvendt, transpersoner av alle slag, overgangsformer, både mentalt, sosialt og fysisk.
Ut fra dette resonnementet finnes det ikke noe dypt prinsipielt skille mellom mennesker og dyr. Jeg velger pragmatisk å fastholde at liv med menneskelig DNA er ukrenkelig, uten å kunne begrunne det med religiøse eller etiske dogmer. Vi forfekter menneskets ukrenkelighet fordi vi har makt til det. Jeg mener ikke med dette å nedvurdere menneskeverdet, men heller å oppvurdere dyreverdet. Dyr har følelser og tanker, skal behandles med respekt og ikke utsettes for unødig lidelse. I dette siste er vi sikkert helt enige. Så det handler mest om hvordan vi innretter oss. Jeg mener for eksempel at vi skal spise mindre kjøtt, og at de dyrene vi velger å spise eller på annen måte utnytte, får ha et verdig og godt liv så lenge de er i vår varetekt.