Debatt

SSB og offisiell statistikk

SSB Espen Søbye har i Morgenbladet 5. januar kommet med et viktig innspill i debatten om Statistisk sentralbyrå, for innlegget hans peker på at de viktige spørsmål for SSB er hva den offisielle statistikken skal være, hvilken oppgave og rolle den offisielle statistikken skal spille. Skal den bare brukes av myndighetene, eller skal den også være et verktøy for kritisk analyse av samfunnet? Espen Søbye gir gode råd om at SSB og den offisielle statistikken har en viktig ombudsmannsrolle å spille, og han drar i gang en god og nyttig debatt som ikke bare bør være SSB-intern. Detaljer om forskningsavdelingen og modeller har fått dominere for mye det siste året i den åpne debatten.

Jeg tror Søbye er litt kjapp når han sier at en må tilbake til 1815 for å finne en like slett folketelling.

På ett område mener jeg imidlertid at Søbye ikke treffer, og det er i omtalen av administrative data og registre. Administrative data har alltid vært viktige i SSBs historie, noe Søbye kjenner godt til. Så har en fra 1960-årene en registerverden hvor slike administrative data lagres og kobles med gjennomgående og felles identifikasjonsnummer, personnummer og organisasjonsnummer. Dette gir bedre statistikk på en lite ressurskrevende måte. Søbye viser til at det tok nesten 50 år før en var ved målet om en registerbasert folketelling. Det siste som kom på plass, var leilighets-/boligidentifikasjon. Erfaringene fra tellingen var vel at registrene kunne ha vært bedre. Jeg kjenner ikke til sammenlignbare kvalitetsundersøkelser mellom denne og tidligere tellinger, men jeg tror Søbye er litt kjapp når han sier at en må tilbake til 1815 for å finne en like slett folketelling. En kan imidlertid spørre om bruken av den er god nok og om formidling av denne siste tellingen har nådd godt nok frem.

Datavern og personvern er en utfordring ved data som kobles i stort omfang, noe som er løst brukbart i Norge. Det er nesten slik at et sterkt personvern har begrenset de statistiske mulighetene.

Søbye er bekymret for om samarbeidet mellom SSB og de administrative dataeierne er for tett og at det kan gå utover den kritiske ombudsmannsrollen SSB skal ha. Det er viktig at spørsmålet reises, og min erfaring er at det for eksempel ikke er slik at data om inntekt fra Skatteetaten har hindret SSB i å lage en fri og kritisk inntektsstatistikk. Statistisk sentralbyrå skal ikke være et politisk eller administrativt organ, og en kan se Søbyes bekymring som en advarsel om at hvis SSB går langt inn i samarbeid om å utvikle datasystemer for både administrasjon og statistikk, kan rollen til SSB bli uklar. Til dette er mitt råd at klare grenser ikke er lette å trekke, men at SSB alltid må være åpne om hvilke roller de spiller i de ulike datasystemene.

Olav Ljones, pensjonist og tidligere assisterende direktør i SSB

Mer fra Debatt