Debatt

Til kulturminister Trine Skei Grande

Du har bedt om innspill til Kulturmeldingen: Sammen ber vi deg videreføre prinsippet om armlengdes avstand mellom staten og kunstfeltet.

ÅPENT BREV Som ny kulturminister har du lagt frem dine kulturpolitiske ambisjoner. Du har skrevet at Venstre ikke vil overstyre kulturlivet, at kulturpolitikk er ytringsfrihet-politikk og at du ønsker en tett dialog med feltet. Du har satt omleggingen av Statens Kunstnerstipend på vent fordi saken trenger en grundigere gjennomgang. I sosiale medier har du bedt aktørene i kulturfeltet om å komme med innspill. Har vi endelig har fått en kulturminister som tar kunstnerne på alvor?

Det må nevnes at fjoråret var preget av alvorlig mistillit mellom den tidligere kulturministeren og kunstnerne. Jeg vil gå så langt som å kalle det en krise for begge parter. Hva skal til for at tilliten gjenopprettes? Som billedkunstner er jeg full av forventning til hvordan dine visjoner vil vise seg i praksis. Dette brevet er ment som et innspill til regjeringens gjennomgang av Statens kunstnerstipend og arbeidet med Kulturmeldingen. Mitt innspill dreier seg om tre premisser for kunstnerisk og politisk frihet.

For at kunstnerne skal kunne ytre seg både kunstnerisk og politisk gjennom sin kunst må tre avgjørende ting være på plass: relativ autonomi fra staten, fagfellevurdering og langsiktige stipendier. Disse tre premissene er i virkeligheten gjensidig avhengig av hverandre.

Kunstnernes krav om å beholde oppnevningsretten er den viktigste kunstpolitiske saken på flere tiår.

Gjennom langsiktige stipender får kunstneren en anstendig og forutsigbar økonomi som sikrer nok arbeidstimer på atelieret. Et anstendig livsopphold er altså avgjørende for å benytte seg av ytringsfriheten og evnen til å skape. Vårt viktigste krav nå er likevel at kunstnerne skal oppnevne stipendkomiteene. Kravet framsettes ikke bare av billedkunstnere, men av 20 landsomfattende organisasjoner som representerer skapende og utøvende kunstnere i Norge. Sammen ber vi deg videreføre et 200 år gammelt prinsipp: armlengdes avstand mellom staten og kunstfeltet.

Kunstnernes krav om å beholde oppnevningsretten er den viktigste kunstpolitiske saken på flere tiår. Det er fordi oppnevningsretten fram til nå har sikret kunstnernes rett til å ytre seg fritt politisk og kunstnerisk gjennom sin kunst. Å forstå all kultur som ytring, slik Venstre gjør i sitt program, er bare mulig hvis oppnevningsretten tilhører kunstnerne selv. Hvis et utvalg oppnevnt av departementet får makt til å overstyre kunstnernes valg av stipendkomiteer har vi ikke lenger reellkunstnerisk og politisk ytringsfrihet.

Kunstnernes oppnevningsrett sikrer samtidig fagfellevurderingen. Stipendkomiteene er demokratisk valgt gjennom våre fagorganisasjoner og sikrer at komiteene representerer en bredde med hensyn til kunstnerisk uttrykk, alder, kjønn og regiontilhørighet. Komiteenes oppgave er å tildele stipend etter å ha gjort en vurdering av hva som er høy «kunstnerisk kvalitet», uten å skjele til hva markedet eller politikerne måtte mene. Stipendkomiteen må fortløpende argumentere for sine egne kvalitetskriterier og argumentasjonen er basert på faglighet og spisskompetanse.

Både organiserte og uorganiserte kunstnere søker og får stipend. Stipendtildelingen er uavhengig av organisasjonstilhørighet. Dette har vi belegg for i statistikken, som viser at 25 prosent av stipendmottakerne var uorganiserte. Med deg som kulturminister håper vi at mistenkeliggjøringen av fagorganisering og kunstnerne nå er et tilbakelagt stadium.

På kort tid har nærmere 2000 organiserte og uorganiserte kunstnere, landets mest profilerte kuratorer og ledelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo skrevet under på oppropet «Oppnevningsretten til stipendkomiteene skal ligge hos kunstnerne selv!» Jeg har lovet kunstnerne at oppropet med underskriftene skal overrekkes til deg personlig.

Vennlig hilsen
Victoria Pihl Lind

Billedkunstner

Mer fra Debatt