Fremskrittspartiet landet på Asle Toje som nytt medlem av Nobelkomiteen. En forskningsdirektør på Nobelinstituttet må jo være godt kvalifisert? Tja. Som alt annet som kommer fra den norske Nobelforvaltningen, trengs det kvalitetssjekk.
Alfred Nobel ville tjene menneskeheten, men Stortinget virker alene opptatt av seg selv og sine. I en offentlig henstilling i høst måtte 17 juridiske professorer minne om at fredsprisen er underlagt rettsregler. Medlemmer til Nobelkomiteen og prisvinnerne må være egnet – ut fra Nobels intensjon med prisen, skrev de.
Hva Nobel selv ville – formålet – må være basis og startpunkt for alt, alle beslutninger og vurderinger – all mediedekning. Min gjennomgang av bevisene avdekker at prisen skulle støtte arbeidet for en bestemt fredsidé, felles sikkerhet for nasjonene gjennom globalt samarbeid, folkerett og nedrustning – mer moderne og påkrevet i dag enn noen gang.
En juridisk holdbar analyse av prisens formål er påkrevd for en forsvarlig forvaltning. Den siste fredsprisen i 2017 ga håp om kursendring, endelig en vilje til å tjene Nobels fredsidé. Lederen, Berit Reiss-Andersen, holdt en glitrende og engasjert tale om realisme og om plikten, moralsk og juridisk, til å avskaffe atomvåpen.
Men når viste Toje et snev av interesse for hva Nobel ville med prisen? Hvor glad kan Toje ha vært for prisen til Ican? Med gasje for å tjene Nobels idé, hvor nedrustning står sentralt, publiserte han i 2011–12 artikler om « … at mens atomvåpen er dårlig til faktisk bruk, er de svært anvendelige til avskrekking.» Toje hevdet også at « Målet om en verden uten atomvåpen er en utopi. Atomvåpen gir internasjonal stabilitet og sikkerhet som konvensjonelle våpen ikke kan gi».
Man aner allerede her et stort paradoks: at fartstid på Nobelinstituttet ikke kvalifiserer for å sitte i Nobelkomiteen. Men instituttet har konsekvent sett bort fra all informasjon om prisens formål, komiteens juridiske mandat og plikten til å tjene Nobel. En forsvarlig forvaltning krever en juridisk holdbar analyse. Den ble foretatt for første gang i mine bøker, men var ikke velkomment.
«Atomvåpen gir internasjonal stabilitet og sikkerhet som konvensjonelle våpen ikke kan gi».
— Atle Toje i en tidligere artikkel
Bevisene for intensjonen, å støtte arbeidet for fred og nedrustning, er ikke tilbakevist, men avfeid med at «Nobel var en kompleks personlighet». Gjerne det, Nobel kan godt ha trodd på avskrekking og produsert våpen: spørsmålet i en juridisk tolkning er hva han ville med testamentet. Tolkning er ikke tilfeldige, egne innfall ut fra en overfladisk titt på ordene. Det kreves grundig undersøkelse: Hvem var de «fredsforkjemperne» Alfred Nobel selv ville støtte med sitt testament?
I sin artikkel i forrige utgave av Morgenbladet kommer Toje inn på om Nobelkomiteen «følger instruksjonene» og at «Dette er i sin kjerne et spørsmål om det skal være en statisk eller dynamisk tolkning». Han beskriver så en rent bokstavelig lesning av Nobels ord – rent tankespinn, som må gi leserne et feil inntrykk: at det finnes noen som går inn for noe slikt, og at denne «noen» må være den Heffermehl Toje nettopp har nevnt.
Tojes «dynamiske tolkning» er et grep som tillater komiteen å glemme Nobel og gjøre som den vil. Prisen må følge med i tiden. Selvsagt. Kall gjerne dette «dynamisk». Men man trenger et startsted for dynamikken, man kan ikke arbeide på frihånd. Dette så svenske myndigheter i 2012 og krevde at Nobelstiftelsen undersøkte formålet og tok sitt overordnede ansvar for fredsprisen.
Toje har juridisk plikt til å sette seg inn i fredsprisens idé og tjene Nobels visjon, som også hans kolleger i komiteen og de ansvarlige på Nobelinstituttet. Stortinget må se på hvem som er valgbare. En verden under fortsatt militært anarki er dødsdømt.