Asle Toje skriver i Morgenbladet 23. mars at det «naturligvis [er] noe 'bananrepublikkaktig' over å kaste regjeringen ut i regjeringskrise over noe som sto i en Facebook-oppdatering». Påstanden er ikke bare barnslig – nesten «barnehageaktig» – men uriktig. At Sylvi Listhaugs kontroversielle utspill ble publisert på nettopp Facebook er årsaken til at hun måtte gå, heller enn en formildende omstendighet. Dersom Listhaug hadde uttalt det samme fra Stortingets talerstol eller i et intervju, uavhengig om det var på tv, radio eller på trykk, kunne hun enklere beklaget spissformuleringen i ettertid.
At kommunikasjonsrådgiver Espen Teigen komponerte en «meme», altså et bilde akkompagnert av en kort tekst, er en mer veloverveid handling enn et muntlig utspill. At avsenderen er Listhaugs Facebook-konto legitimerer i aller høyeste grad budskapet, for Teigen er «ikke så tjukk i huet at [han] legger ut noe uten å sjekke med sjefen først» (Aftenposten 23. mars). Dessuten når et Listhaug-innlegg adskillig flere enn en gjennomsnittlig nyhetsartikkel. Listhaug har 164 000 følgere, og et innlegg hanker ofte inn over 20 000 likerklikk og tusen delinger. «Blomsterhavinnlegget» fra 16. mars ble for eksempel likt av mer enn 60 000 Facebook-brukere, og delt av over 6 500.
Det er urovekkende at det finnes forskere, for eksempel Toje, som tilsynelatende ikke tar sosiale medier på alvor.
Det er urovekkende at det finnes forskere, for eksempel Toje, som tilsynelatende ikke tar sosiale medier på alvor. Medieviterne Gunn Enli og Linda Therese Rosenberg finner for eksempel at nordmenn vurderer politikere som mer tillitvekkende i sosiale medier, sammenlignet med i intervjuer og debatter. Samme artikkel slår fast at politikere som «snakker rett fra levra» fremstår som mer autentisk enn de «trygge partilederne», noe som stemmer godt overens med Listhaugs Facebook-strategi.
Asle Tojes kommentar avsluttes med at «Splid og uvennskap vil følge», og mediene ellers spår økt polarisering og et generelt hardere debattklima. Men dette nye debattklimaet kommer først og fremst til uttrykk i sosiale medier, og ikke i leserinnlegg hos Morgenbladet.
Tellef S. Raabe