I disse dager holdes det valg i to veldig forskjellige land: Egypt og Ungarn. Det som forbinder valgene, er at resultatet i stor grad er skrevet på forhånd: En sterk leder ser ut til å vinne valget, og alternativene er svake og splittet. For Norge er begge valgene viktige påminnelser. Et svekket sivilsamfunn og marginaliserte opposisjonspartier er både Ungarn og Egypts største demokratiske utfordringer. Når Norge derfor søker enighet med Ungarn om EØS-midlene, eller når norske bistandskroner brukes Egypt, må vi stå hardt på støtten til sivilsamfunnet.
I Ungarn har Viktor Orbans regjering ønsket seg politisk kontroll over EØS-midlene som skulle tilfalle ungarsk sivilsamfunn. Dette ville vært et stort slag mot det regimekritiske sivilsamfunnet i Ungarn, som er avhengig av støtte for å forbli uavhengige stemmer i havet av Orban-støttespillere. En av grunnene til at Orban går en nesten sikker seier i møte på valgdagen er at opposisjonspartiene ikke har klart å forankre seg i det ungarske medielandskapet og med støtte fra sterke sivilsamfunnsorganisasjoner. Etter valget ønsker Orban å begrense utenlandsk støtte til ungarsk sivilsamfunn. Derfor viser valget bare hvor avgjørende det er at EØS-midlene unntas Orbans kontroll. Ungarn er i dag den tredje største mottageren av EØS-midler. Disse må fortsatt støtte opp rundt et uavhengig sivilsamfunn, og ikke bli et virkemiddel for å forsterke Orbans grep om makten.
I Egypt er situasjonen langt verre. Etter å ha tatt makten i et militærkupp har general Sisi gradvis befestet egen kontroll over maktapparatet. Rapporter fra Egypt tyder på at regimet utvikler seg til å være enda mer undertrykkende enn det korrupte Mubarak-styret. Under valget denne påsken stiller det bare én motkandidat. En mann med lite støtte i folket og uten reelle sjanser til å endre Egypts politiske retning. Sisis evne til å kvele opposisjonen og sivilsamfunnet har vist seg å være betraktelig, og til tross for store samfunnsutfordringer vil ikke Egypts valgdag rokke ved generalens grep om makten. Norge bidrar årlig med millioner i bistand til Egypt. Bistandsmidlene brukes på en rekke områder, også til å støtte sivilsamfunn. Sisis faste grep om makten og et alternativløst valg er en påminnelse for oss om at grunnlaget for et fritt samfunn er et uavhengig sivilsamfunn og en vital opposisjon. Dette må vi ha i bakhodet når bistandsbudsjettet for 2019 utformes.
Norge har vært flinke til å prioritere støtten til sivilsamfunn gjennom EØS-midlene. Jeløyaplattformen forplikter oss til å sette strengere krav til utvikling av sterke sivilsamfunn i land som mottar norsk bistand. De to valgene som blir avholdt i disse dager er viktige påminnelser om at støtten til sivilsamfunn ikke kan gå i glemmeboken. Selv om situasjonen i Egypt og Ungarn er veldig forskjellig kjennetegnes begge land av svakt sivilsamfunn, fraværende opposisjon og svekkede institusjoner som igjen gjør valgutfallet forutsigbart. Det mangler ikke på gode prosjekter å støtte med norske kroner i utlandet, men det viktigste er og blir støtten til frihet.
Abid Q. Raja er utenrikspolitisk talsmann for Venstre og visepresident på Stortinget