9. mars hadde Morgenbladet en reportasje fra et besøk i Idd skoles bibliotek: trist lokale, gamle bøker og en skolebibliotekar som har én time i uken til å jobbe med skolebiblioteket. Idd skoles bibliotek er et skrekkeksempel, det skrekkelige ligger i at det er representativt for standarden på norske grunnskolebibliotek.
Dårlige skolebibliotek sementerer negative holdninger til bøker og lesing. Jeg støter stadig på elever som – til tross for at de aldri har lest en bok – vet at å lese bøker er kjedelig. Disse elevene har gått på barneskoler hvor skolebiblioteket er nedprioritert. De er blitt bedt om «å finne seg en god bok» i et skolebibliotek preget av foreldelse og uten hjelp til å finne det som måtte være av juveler blant all gråsteinen.
Morgenbladets reportasje beskrev også Spangereid skole hvor de gjennom satsing på skolebiblioteket, har kunnet kutte ut spesialundervisning i lesing. Som skolebibliotekar Line Hansen Hjellup sa: Det er ikke noe hokuspokus.
Likevel velger de fleste grunnskolene i Norge å la være å satse på skolebibliotek. Hvorfor? Spørsmålet har opptatt meg i årevis, og jeg har kommet frem til to mulige svar: a) skolebibliotekene er i utgangspunktet så dårlige at ingen kan se nytten av dem. Det blir en ond sirkel, de er så dårlige at de er unyttige, og fordi de er unyttige satses det ikke på dem, b) økonomisk pressede rektorer anser skolebibliotekene kun som et hyggetiltak og ikke et pedagogisk redskap.
Det skrekkelige ligger i at det er representativt for standarden på norske grunnskolebibliotek.
Skolebibliotekene er pedagogiske redskap. Gode skolebibliotek er svært nyttige i leseopplæringen, hvor ferdighetstrening er av stor betydning for resultatet.
Skolene må bevilge penger til innkjøp av ny litteratur. Ytterst få bøker blir klassikere, de fleste er ferskvare. Dernest må skolene gi skolebibliotekaren tid til å drive skolebiblioteket på en ordentlig måte. De fleste elever trenger hjelp til å finne en bok som passer deres nivå som lesere. De trenger hjelp til å finne den første boken i serien. De trenger hjelp til å finne bøker om hunder. De trenger hjelp til å finne fantasybøkene. De må ha hjelp til å unngå bøker av den typen de lånte, men ikke likte, og de må fremfor alt, ha hjelp til å finne flere bøker som den de faktisk likte.
Et godt utstyrt skolebibliotek med kvalifisert personale og tid avsatt til daglig lesing på skolen bidrar til økt leseferdighet. Det er trist når statssekretær Rikke Høistad Sjøberg (H) i Kunnskapsdepartementet svarer Morgenbladet at man heller ikke nå vil komme med sentrale krav til kvalitet i skolebibliotekene. I stedet for å pålegge skolene å satse mer på skolebibliotekene, tyr man til nok et prosjekt hvor det fristes med midler: 14 millioner som skal brukes til å styrke innsatsen på arbeidet med lesestimulering i regi av skolebibliotek. Tidsavgrensede prosjekter finansiert med småpenger har aldri gitt noen varig, positiv effekt på leseferdigheten blant norske elever, og det vil ikke skje nå heller.
Marite Juul