I Morgenbladet 15. juni brukes begrepet «konklusjonsbestillinger» om beregningsoppdrag Finansdepartementet setter ut til forskningsavdelingen i SSB. Dette kjenner SSB seg ikke igjen i. Alle samfunnsøkonomiske analyser – om de er teoretiske eller empiriske – bygger på en rekke forutsetninger.
SSB har utviklet flere empiriske modeller for norsk økonomi; for eksempel modeller for analyser av klimapolitikk (Snow), skatter (ulike versjoner av Lotte), offentlige finanser på lang sikt (Demec), pensjoner (Mosart) og makroøkonomi på kort og mellomlang sikt (Kvarts). Modellene egner seg til å belyse ulike samfunnsøkonomiske problemstillinger, og SSB står ansvarlig for den faglige kvaliteten på modellene og analysene som utføres på dem.
Som del av SSBs oppgaver leveres modeller også til Finansdepartementet, som bruker dem selv og da selv står ansvarlig for bruken. SSB tar også beregningsoppdrag for departementer og direktorater, gjør beregninger for politiske partier i henhold til avtalen med Stortingets finanskomité og utfører forskningsanalyser. Ved slike beregninger og analyser er SSB tydelige på hvilke forutsetninger modellene er basert på, hvilken usikkerhet som hefter ved resultatene og modellene brukes ikke til problemstillinger de ikke egner seg til. Slik faglig uavhengighet og integritet er viktig for SSB.
Å velge en bestemt modell til en analyse innebærer at man har et bevisst forhold til hvilke effekter man ønsker å få belyst. For eksempel vil konjunkturelle forhold ha betydning for effektene av økte offentlige utgifter på kort sikt, mens langsiktige effekter av økte offentlige utgifter kan være helt andre. Å bruke velegnede og velprøvde modeller er ikke det samme som å bestille resultater. Valg av modell er en del av de faglige vurderingene og vil avhenge av den konkrete problemstillingen. SSB står fritt til å si nei til oppdrag som ikke kan forsvares faglig.
Birger Vikøren
Brita Bye