I en fortelling om Ingrid Espelid Hovig tar Maria Berg Reinertsen utgangspunkt i min matspalte og tillegger meg følgende påstand: «Runar Døving har en teori i form av en firefeltstabell, der kvinner med høy utdanning skyr matlaging.» Derfra trekker hun frem gode anekdoter som viser at jeg tar feil.
Jeg har aldri har sagt eller skrevet noe slikt. Min spalte handlet ikke om matlaging, men om kaker; at høyt utdannede urbane kvinner har et anstrengt forhold til bakverk.
Det finnes kvinner som skyr matlaging, men de er få, og lar seg neppe identifisere ut fra utdannelse.
Den viktigste relasjonen som knytter kvinner til mat handler om å bli mor. Interesse for mat handler derfor mye om plikt, men matlaging handler også om glede, vertinnerollen, representasjon, identifikasjon, fellesskap, tradisjon og smak.
Å konstruere en stråmann med dustete påstander og så holde frem gode argumenter er en effektiv fortellerteknikk. Man fremstår som smart selv med lite kunnskap og empiri. Men det finnes altså ikke antropologisk, sosiologisk, historisk eller etnologisk forskning på kvinner og mat som støtter en slik påstand.
Runar Døving